Bokmålsordboka
sleiphet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sleiphet | sleipheten | sleipheter | sleiphetene |
hunkjønn | ei/en sleiphet | sleipheta |
Betydning og bruk
det å være sleip, glatt;
falskhet, snedighet