Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk

tupp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett spark med skotuppen

tupp 3

interjeksjon

Opphav

jamfør tupp (1, 2) og tuppe (1, 1)

Tyding og bruk

lokkeord til høns (sagt fleire gonger)

tuppe 2

tuppa

verb

Tyding og bruk

  1. nappe varsamt i;
    nappe ut or
    Døme
    • tuppe (ut) bos frå trøya
  2. sparke (noko) lett med skospissen
    Døme
    • tuppe ballen i mål

tipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tapp (1 og topp (2

Tyding og bruk

Døme
  • tippen av sverdet

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære
    • formen er på topp i dag

på tuppane

Tyding og bruk

spent (1 (på utfallet frå ei hending);
Sjå: tupp

typpe

typpa

verb

Opphav

norrønt typpa; av topp (2 og tupp (1

Tyding og bruk

  1. lage ein topp (av), setje opp i ein topp
  2. ta toppen av
    Døme
    • typpe graset

tuppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tupp (1, 2)

Tyding og bruk

  1. kjælande eller nedsetjande nemning for (lita, lubben) jente eller kvinne
    Døme
    • tuppa mi

kagg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫgull ‘liten knoke, tupp’,

Tyding og bruk

handtak (på orv);
knagg (på båtratt)