Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
62 treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
smykke
2
II
smykka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
;
samanheng
med
smyge
, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’
Tyding og bruk
pynte, pryde
Døme
smykke festlokalet
Faste uttrykk
smykke seg med
flotte seg med
dei smykkar seg med store ord
Artikkelside
smykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
smykke
(
2
II)
Tyding og bruk
prydting til å feste på klesplagg eller bere på seg
Døme
gå med ringar, armband og andre smykke
;
ha fleire smykke på bunaden
Artikkelside
kvitt gull
Tyding og bruk
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
;
Sjå:
kvit
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
perle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
;
truleg av
latin
perna
, namn på muslingslag
Tyding og bruk
glinsande kvit
eller
blågrå lita kule som blir laga i visse muslingar og brukt i smykke
Døme
ekte perler
som etterledd i ord som
kulturperle
naturperle
etterlikning av ei
perle
(
1
I
, 1)
i glas, rav
eller liknande
Døme
ei uekte perle
i overført tyding: noko utsøkt eller storarta
Døme
filmen er ei lita perle
;
staden er ei perle om sommaren
Faste uttrykk
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
som perler på ei snor
på rekkje og rad
;
slag i slag
høgdepunkta kom som perler på ei snor
Artikkelside
nål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nál
Tyding og bruk
tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med
eller
til å feste noko med
Døme
bruke nål og tråd
;
træ i nåla
;
feste noko med ei nål
som etterledd i ord som
heklenål
hårnål
knappenål
synål
del av
kanyle
(1)
til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
smykke eller merke som blir festa med ei
nål
(1)
Døme
pynte jakka med ei nål
som etterledd i ord som
brystnål
slipsnål
visar
Døme
nåla på badevekta
som etterledd i ord som
kompassnål
magnetnål
noko som liknar ei
nål
(1)
Døme
nålene på juletreet drys
som etterledd i ord som
barnål
furunål
isnål
Faste uttrykk
gå/sitje/stå som på nåler
vere uroleg, spent, nervøs
ikkje eige nåla i veggen
ikkje eige noko
;
vere utfattig
leite etter nåla i høystakken
prøve å finne noko lite i ei stor mengd
naken som nåla
svært fattig
Artikkelside
klave
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klafi
Tyding og bruk
bøyel til å ha om halsen på dyr
som etterledd i ord som
bjølleklave
halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
stø
(
2
II)
av to krosslagde stenger
sule
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
har ein klave, får ein ku
har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også
Artikkelside
jåle
3
III
jåla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng med
gjø
(
3
III)
og
gaule
(
1
I)
Tyding og bruk
skape seg, gjere seg til
;
fjase, tøyse
;
spjåke
Faste uttrykk
jåle seg til
pynte seg (for mykje)
;
spjåke seg til
jåle seg til med fargesprakande smykke
gjere seg finare enn ein er
;
gjere seg til
idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100