Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Nynorskordboka
65
oppslagsord
smykke
2
II
smykka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
;
samanheng
med
smyge
, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’
Tyding og bruk
pynte, pryde
Døme
smykke festlokalet
Faste uttrykk
smykke seg med
flotte seg med
dei smykkar seg med store ord
Artikkelside
smykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
smykke
(
2
II)
Tyding og bruk
prydting til å feste på klesplagg eller bere på seg
Døme
gå med ringar, armband og andre smykke
;
ha fleire smykke på bunaden
Artikkelside
accessoirar
,
aksessoarar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aksesoaˊrar
Opphav
frå
fransk
;
av
mellomalderlatin
accessorius
‘underordna, attåt’
Tyding og bruk
utstyr, tillegg til klesdrakt,
til dømes
hanskar, veske, smykke
Artikkelside
agnus Dei
substantiv
inkjekjønn
Uttale
agˊnus deˋi
Opphav
frå
latin
‘Guds lam’
Tyding og bruk
bilete (på amulett eller i kyrkjekunst) av Kristus framstilt som eit lam med kross og sigersfane
slags hengande smykke eller sølje (til brurebunad), opphavleg brukt som
amulett
del av nattverdsliturgien innleidd med orda «du Guds Lam»
Artikkelside
vikinggrav
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grav
(
1
I
, 1)
frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar
Døme
vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke
Artikkelside
juvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gammalfransk
joël
Tyding og bruk
slipt
edelstein
;
smykke med edelsteinar
Døme
gneistringa frå ein juvel
i
overført tyding
: verdifull ting eller person
;
praktstykke
Døme
dette målarstykket er juvelen i samlinga
;
han er juvelen i laget
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
blom
1
I
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
1
I)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
1
I
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
strassmykke
,
strass-smykke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smykke med
strass
Artikkelside
strass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
blyhaldig glas som blir brukt til smykke og dekorasjon på klede
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100