Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
15 treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
risikere
risikera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
setje på spel
;
våge
Døme
risikere heile formuen sin
stå i fare for
Døme
risikere å tape pengane sine
Artikkelside
stå i fare for
Tyding og bruk
risikere
;
Sjå:
stå
Døme
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
angrepsspel
ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
brettspel
dataspel
puslespel
musikk
(1)
fått fram på
instrument
(3)
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar
eller liknande
i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel
(2)
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I)
Døme
vinne første spelet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller
hyklersk
framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet
;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
ha mot til
;
driste seg til
,
tore
(
3
III
, 1)
,
freiste
(1)
Døme
våge seg opp på mønet
;
ingen våga protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
;
dei våga ikkje heilt å tru på det
;
korleis vågar du?
bruke som
innsats
(2)
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Faste uttrykk
det får våge seg
det får gå som det vil
;
det får stå si prøve
det får våge seg om ikkje alt går etter planen
våge seg
ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning
;
driste seg
ho vågar seg inn i det mørke rommet
;
etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
våge seg til
vere freidig nok til
;
ha mot til
;
driste seg til
ho våga seg til å spørje om lov
;
dei vågar seg til å le
Artikkelside
setje på spel
Tyding og bruk
risikere å tape eller miste
;
Sjå:
spel
Døme
setje livet på spel
Artikkelside
sitje trygt på tua si
Tyding og bruk
ikkje risikere noko
;
ha sitt på det tørre
;
Sjå:
tue
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
rund topp på marka
;
liten kuve
Døme
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
setje seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
grastue
jordtue
oppbygd haug
Døme
samle høyet i
tuer
som etterledd i ord som
høytue
maurtue
Faste uttrykk
lita tue kan velte stort lass
sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
sitje på kvar si tue
berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
sitje trygt på tua si
ikkje risikere noko
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
skuve
,
skyve
skuva, skyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skúfa
og
skýfa
Tyding og bruk
flytte noko med å trykkje det framover
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
skubbe
(1)
,
støyte
(2)
Døme
skuve bordet inntil veggen
;
skuve båten utpå sjøen
;
han skyv seg framover på magen
;
ho skauv dei frå seg
;
ho skyv bort handa hans
;
skuve ansvaret over på andre
;
skuve på fristen
;
risikere å bli skove ut
Faste uttrykk
skuve noko/nokon til sides
trengje eller flytte noko eller nokon til sides
ho skyv tallerkenen til sides
;
vaktmennene skauv folk til sides
;
han har skove tvilen til sides
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv:
setja, setta
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100