Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
95 treff
Nynorskordboka
95
oppslagsord
nærme seg
Tyding og bruk
Sjå:
nærme
kome nærmare
Døme
nærme seg pensjonsalderen
;
uvêret nærma seg faretruande
;
båten nærmar seg land
;
det nærmar seg slutten på ferien
grense til
;
likne på
Døme
dette nærmar seg svindel
Artikkelside
syngje
,
synge
syngja, synga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syngja, syngva
Tyding og bruk
lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
Døme
syngje
ein song
;
dei
syng
i eit kor
;
alle song med
;
dei syng falskt
;
ho har gått og sunge i mange år
;
eg går og
syng
på ei lita vise
;
vi skal
syngje
jula inn
lage lydar som minner om song
Døme
fuglane song
;
grashoppene song i enga
;
eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
klinge
(
2
II
, 1)
,
ljome
;
smelle
(
3
III
, 1)
Døme
det song i stålet når hamaren trefte
suse
(1)
,
klukke
(3)
Døme
bekken song i sommarkvelden
;
det suste og song for øyra
dikte
(1)
Døme
diktaren syng om naturen
Faste uttrykk
syngje føre
leie songen
syngje på siste verset
gå mot slutten
syngje ut
seie det ein verkeleg meiner
så det syng
så kraftig at gjev lyd
han slo i bordet så det song
;
laget taper så det syng
Artikkelside
potetprest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: prest som arbeidde for at folk skulle dyrke poteter i Noreg på slutten av 1700-talet
Døme
han var ein ekte potetprest som såg folkeopplysning som ei av sine viktigaste oppgåver
Artikkelside
status
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
stare
‘stå’
Tyding og bruk
posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje
;
rang, stilling
Døme
ha høg diplomatisk status
;
få status som sjølvstendig stat
;
endringar i ekteskapleg status
prestisje
Døme
eit yrke som gjev status
oversyn over ei stode eller ein situasjon
Døme
kva er status no?
oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten
eller
byrjinga av ein rekneskapsbolk
Faste uttrykk
gjere opp status
utarbeide ein endeleg
rekneskap
(1)
gjere opp status ved årsskiftet
skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside
whig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vigg
Opphav
engelsk
forkorting
av
whiggamore
, skotsk
whiggamaire
, kanskje av
whig
‘drive (hardt) fram’ og
mare
‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet
Tyding og bruk
frå slutten av 1600-talet: (medlem av) politisk parti i England
i tida 1820–1860: medlem av politisk parti i USA
Artikkelside
vårast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
várast
Tyding og bruk
bli vår
;
syne teikn på at vinteren er over eller går mot slutten
Døme
det vårast først på solsida
Artikkelside
romantikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
straumdrag i åndslivet i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet, der ein legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet og viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege
idyllisk kjærleik
;
svermeri
(1)
Døme
det oppstod raskt romantikk mellom dei
Artikkelside
sufflere
sufflera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
‘blåse’
Tyding og bruk
hjelpe skodespelarar med å hugse replikkar ved å kviskre dei
Døme
under premieren måtte ho sufflere skodespelaren fleire gonger
i
overført tyding
: kome med supplerande kommentarar
eller
innspel i ein samtale
eller liknande
Døme
rådgjevaren sufflerte ministeren mot slutten av intervjuet
Artikkelside
sist
3
III
adverb
Opphav
norrønt
sízt
,
opphavleg
superlativ
av
síð
‘seint’
,
n
eintal
av
sist
(
1
I)
;
jamfør
sidan
(
2
II)
Tyding og bruk
etter noko anna
;
seinast
;
motsett
først
(
3
III)
Døme
kome sist av alle
mot slutten
Døme
sist i september
lengst bak
;
attarst, til slutt
Døme
stå sist i rekkja
dårlegast
Døme
bli sist i tevlinga
som går nærmast føre
Døme
de gjekk same vegen som sist
Faste uttrykk
sist av alt
framfor alt ikkje
;
helst ikkje
det var no det eg sist av alt ville
sist, men ikkje minst
til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
til sjuande og sist
heilt til slutt
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv:
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet
eller liknande
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100