Nynorskordboka
romantikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein romantikk | romantikken | romantikkar | romantikkane |
Tyding og bruk
- åndsretning som legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet, og som viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege, rådande i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet
Døme
- nasjonalromantikk
- røyndomsflukt, svermeri;idyllisk kjærleik