Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sement

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘grovt tilhoggen stein’, av caedere ‘hogge’

Tyding og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og blir brukt som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noko som er støypt med sement (1);
    Døme
    • ho fall rett ned på sementen

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. arbeidstid for eit arbeidslag;
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide eit skift;
    • eit skift på åtte timar
  3. Døme
    • arbeide skift
  4. Døme
    • arbeide på eit anna skift
  5. eksta skift med klesplagg;
    Døme
    • to skift med underklede
  6. horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • dei stod vakt på skift

stålbrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brett av stål med handtak, brukt til å påføre eller glatte mørtel eller liknande
    Døme
    • trekkje på eit tynt lag med murpuss ved hjelp av stålbrett

tilslag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør slag (2

Tyding og bruk

fine eller grove steinmateriale som saman med sement, vatn og eventuelt tilsetjingsstoff blir blanda til betong eller mørtel

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk ‘mørtel, emalje’

Tyding og bruk

koboltglas som i pulverform blir brukt til blåfarge i glas, emalje, keramisk glasur og dekor

slamme

slamma

verb

Tyding og bruk

  1. setje av eller leire av slam (1)
    Døme
    • jordpartiklar slammar røyra
  2. dynke eller smørje ei blanding av sement og vatn eller tynn mørtel på mur eller betong;

murskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten, trekanta spade til å leggje på mørtel med når ein murar

mursement

substantiv hankjønn

Opphav

av mur

Tyding og bruk

kalkrik sement brukt til mørtel

kalkmørtel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mørtel med kalk som bindemiddel;
til skilnad frå sementmørtel

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Tyding og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjere rein;
    børste
    Døme
    • dyra liker stell og puss
  2. Døme
    • vere i sin beste puss
  3. lag av kalk, mørtel eller liknande, til dømes på mur
    Døme
    • pussen skala av