Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
smiing
,
smiding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
smi
(1)
;
arbeid med å lage ting av metall og hamre dei ut i oppheta tilstand
Døme
kurs i smiing av knivblad
Artikkelside
drive
3
III
driva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drífa
Tyding og bruk
hamre eller trykkje på plass
;
støyte
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 1)
Døme
drive inn ein spikar
;
dei driv pålane godt ned i havbotnen
;
bonden dreiv spaden ned i jorda
bli ført av stad av vind, straum eller liknande
;
flyte,
fyke
(1)
,
reke
(
3
III
, 1)
Døme
båten dreiv mot land
;
skodda driv inn frå havet
;
isflaka dreiv inn i fjorden
;
snøen dreiv inn gjennom vindauget
brukt som adjektiv
ei drivande mine
;
dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
halde i gang ei verksemd eller liknande
;
vere leiar for
;
jamfør
drift
(1)
Døme
drive gardsbruk
;
ho som dreiv etterforskinga av drapet
;
dei dreiv sitt eige firma
gjere jamleg
;
halde på med
;
utføre
Døme
drive forsking ved klinikken
;
bestefaren min dreiv som smed
få til å flytte seg vekk
;
føre
(
4
IV
, 4)
;
jage
(2)
Døme
drive dyra til fjells
;
mange tusen personar vart drivne på flukt
;
dei prøvde å drive soldatane ut frå området
;
drive tilbake ein påstand
vere
drivkraft
for
;
få til å skje
Døme
vatnet driv turbinen
;
dei som dreiv fram revolusjonen
;
det var kjærleiken til faget som dreiv dei
brukt som adjektiv
ho er den drivande krafta i arbeidet
presse til sterk yting
;
bringe til eit visst stadium
;
tvinge
(
2
II)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
eggje
(2)
Døme
drive arbeidsfolket for hardt
;
dei dreiv oss til å gjere det
;
ho dreiv gjennom lovframlegget
;
drive prisane i vêret
;
bli driven til vanvit
;
vi dreiv spøken for langt
gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend
;
gå makeleg,
slentre
;
reke
(
3
III
, 2)
Døme
drive att og fram
;
gå og drive i gatene
brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom
;
drive på med
,
halde på med
Døme
dei driv og legg ned butikkar overalt
;
ho driv og skrapar is av ruta
;
vi har drive og måla huset dei siste vekene
Faste uttrykk
drivande hundar
hunderasar
som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage
vilt
;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
drive dank
vere utan arbeid eller sysselsetjing
;
late seg
;
dovne seg
drive dank heile ferien
;
eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
drive det langt
nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
han kunne ha drive det langt i tennis
;
dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
drive det til som journalist
;
eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram blomstrar
drive med
vere sysselsett med
;
arbeide med
kva driv du med for tida?
drive med eksport
gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
drive med handball
;
drive med narkotika
halde på med
;
gjere
;
drive på med
drive på
arbeide hardt
;
halde fram
dei dreiv på som aldri før
;
han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
drive på med
halde på med
;
gjere
;
drive med
(3)
få drive på med det ein liker best
drive seg
presse seg sjølv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
drive til
slå til
han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
tynne
2
II
tynna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þynna
Tyding og bruk
gjere (væske eller masse) mindre konsentrert
;
fortynne, spe ut
Døme
tynne målinga
hamre ut
eller
slipe eggen på
Døme
tynne ein ljå
;
tynne øksa
gjere (meir)
grisen
;
gjere mindre tett
Døme
tynne kålplantene
;
dei tynner i åkeren
;
dei har tynnt i skogen
Faste uttrykk
tynne ut
gjere (væske eller masse) mindre konsentrert
;
spe ut
tynne ut safta med vatn
gjere mindre tett
dei tynnte ut skogen
Artikkelside
sveise
2
II
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
opphavleg
‘få til å sveitte’
Tyding og bruk
få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse
eller
smelte dei saman ved høg temperatur
Døme
sveise saman jernplater
binde saman plast, vinyl
eller liknande
ved smelting
Døme
sveise golvbelegg
Faste uttrykk
sveise saman
knyte tett saman
;
sameine
okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside
klinke
3
III
klinka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
hamre hovud på ein metallnagle som går gjennom to stykke slik at hovudet held dei saman
Døme
klinke fast noko
;
klinke saman jernplater
slå, støyte eller sparke hardt
Døme
klinke til nokon
;
klinke ballen opp i krysset
Faste uttrykk
klinke til
gjere ein heilhjarta innsats
;
slå til, setje fart
klinke til frå start
;
klinke til med ny banerekord
Artikkelside
hamre
hamra
verb
Vis bøying
Opphav
av
hamar
(
1
I)
Tyding og bruk
banke, slå med hamar
;
arbeide på noko med hamar
Døme
dei hamra og saga
brukt som adjektiv
eit hamra sølvfat
dunke, slå (kraftig)
Døme
hamre på porten
;
hjartet hamra i brystet
Faste uttrykk
hamre inn
ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
hamre laus på
banke, dengje
i
overført tyding
: bombardere med spørsmål, kritikk
og liknande
hamre på
stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
dei fortsette å hamre på
hamre ut
gjere flat, fjerne bulkar med hamar
dei hamra forsiktig ut sølvfatet
Artikkelside
banke
2
II
banka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord, intensivform av
norrønt
banga
‘slå, hamre’
Tyding og bruk
svinge, bevege hand
eller
reiskap raskt mot noko og treffe
;
dunke
,
kakke
Døme
banke på døra
;
banke teppet for støv
lage (rytmiske) lydar
eller
signal
;
slå
(
2
II)
,
pulsere
Døme
motoren bankar
;
hjartet banka raskt
gje
bank
(
3
III
, 2)
,
jule
;
dengje
(1)
Døme
bli banka opp
;
dei banka han skikkeleg
i
overført tyding
: formidle ein bodskap gjentekne gonger
Døme
banke kunnskap inn i elevane
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
banke på
kakke på dør, port
eller liknande
med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
dei opna da eg banka på
i
overført tyding
: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
nye ungdomskull bankar på og treng arbeid
;
store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid
Artikkelside
varmhamre
varmhamra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
hamre metall medan det er varmt
Artikkelside
hamre inn
Tyding og bruk
ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
;
Sjå:
hamre
Døme
dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100