Avansert søk

162 treff

Nynorskordboka 162 oppslagsord

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som artar seg på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar

snus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Døme
    • ein pris snus
  2. einskild klype snus (2)
    Døme
    • leggje ein snus under leppa

Faste uttrykk

  • fint som snus
    heilt fint;
    storarta
  • få snusen i
    få greie på;
    høyre nyss om
  • ikkje ein snus
    ikkje det ringaste
    • det trur eg ikkje ein snus på

sværande

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: i høg grad, veldig;
Døme
  • dei bur i eit sværande fint hus;
  • oppgåvene var sværande vanskelege

ærug

adjektiv

Opphav

samanheng med ære (1

Tyding og bruk

som ter seg fint og omsynsfullt i omgang med andre;
Døme
  • ho var så ærug i all si ferd

veloppdregen

adjektiv

Tyding og bruk

som ter seg fint og sømeleg;
som har god oppdraging (2)
Døme
  • eit veloppdrege barn

velstelt

adjektiv

Tyding og bruk

fint stelt;
Døme
  • ein velstelt gard;
  • velstelt på håret

velseda

adjektiv

Tyding og bruk

opplært i gode seder;
som fer fint og sømeleg åt;
Døme
  • eit velseda barn

velin

substantiv inkjekjønn

Uttale

veliˊn eller  velenˊg

Opphav

frå fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammalfransk veel ‘kalv’

Tyding og bruk

fint, pergamentliknande papir

fråstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fråstanden mellom husa er ti meter;
    • stå i høveleg fråstand frå bålet;
    • sjå noko på lang fråstand;
    • på fråstand ser det fint ut
  2. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • det er stor fråstand mellom partane

Faste uttrykk