Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Nynorskordboka
89
oppslagsord
url
,
URL
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting for
engelsk
uniform resource locator
Tyding og bruk
sekvens av teikn som utgjer ei
internettadresse
Døme
nettsida har ein lang url
;
Nynorskordboka finn du på url-en ordbokene.no
Artikkelside
vente
2
II
venta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Tyding og bruk
halde seg i ro
;
bie
(
3
III)
,
dryge
(3)
Døme
stå og vente
;
vent og sjå!
berre vent – eg finn deg nok!
vente med middagen
;
vente på noko
;
pasientane lyt vente
;
vi ventar til alle er komne
;
eg har venta ganske lenge no
vere klar eller ferdig
Døme
middagen ventar
brukt som adjektiv:
hoppe inn i ein ventande bil
rekne med (som sannsynleg)
Døme
vente gjester til kvelds
;
vente barn
;
dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar
;
det var ikkje anna å vente
;
ho er ventande i morgon
Faste uttrykk
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
vente seg
rekne med som sannsynleg
ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
dei finn ikkje vegen
;
finne nokon død
;
har du funne deg mat?
studentane fann fram skrivesakene sine
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
;
vurdere
(5)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten liker å finne på nye ord
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
postoperativ
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
post-
Tyding og bruk
som finn stad etter ein
operasjon
(1)
Døme
postoperativ behandling
Faste uttrykk
postoperativ avdeling
avdeling der pasienten ligg etter ein operasjon
Artikkelside
dykkand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
and
(
2
II
, 1)
som finn mat ved å dykke og symje under vatnet
;
til skilnad frå
fiskand
og
grasand
Døme
toppand, kvinand og ærfugl høyrer til dykkendene
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 4)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
omstende i tilværet eller naturen
;
sak
(7)
,
målemne
,
tilhøve
(1)
Døme
eg må snakke med deg om ein ting
;
mange ting kom i vegen
;
visse ting tyder på det
;
ho har lett for å gløyme ting
;
sånne ting likar eg ikkje
;
endringa er ein god ting for oss alle
;
dei viktige tinga i livet
noko som førekjem eller finn stad
;
gjerning
(2)
,
handling
(1)
,
fenomen
(1)
,
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg mange ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
;
gjere ting i lag
;
drive med andre ting
mindre stykke av fysisk masse
;
gjenstand
(1)
,
emne
(
1
I
, 2)
Døme
kjøpe inn ting ein treng
;
pakke saman tinga sine
;
ha huset fullt av ting
;
ha vakre ting rundt seg
kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
Døme
ho kan sine ting
;
lære nye ting
;
han er god på mange ting
i bunden form eintall:
løysinga
(
1
I)
,
poenget
Døme
tingen med brokkoli er å dampe han i smør
;
tingen er berre at han er litt sjenert
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
ting og tang
ofte brukt om gjenstandar:
eit og anna
finne fram ting og tang frå kjellaren
;
butikken sel ting og tang til badet
;
diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside
snublestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som ein lett kan snuble i
i
overført tyding
: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert
;
knep, triks
Døme
reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for
nazismen
under andre verdskrigen
Døme
ein finn snublesteinar i land over heile Europa
Artikkelside
tenkjeleg
,
tenkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan tenkjast
Døme
på alle tenkjelege måtar
;
leite på alle tenkjelege stader
;
uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
som kan skje eller vere tilfelle
;
mogleg
;
sannsynleg
Døme
glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka
;
ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
tynn snor av tekstil
eller
anna materiale
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
;
spinne ein tråd av ull
som etterledd i ord som
bektråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande
;
jamfør
raud tråd
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
nøste opp dei viktigaste trådane i historia
nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne
;
jamfør
diskusjonstråd
Døme
på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell
;
mange melde seg på i tråden om formuesskatt
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med
;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar
;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
laus tråd
uoppklara omstende eller spor
drapsvåpenet er framleis ein laus tråd
;
historia har mange lause trådar
lett på tråden
som har mange seksualpartnarar
;
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane
setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria
;
vi må få samla trådane i saka
slå på tråden
ringje opp
;
telefonere
ta opp tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp tråden frå førre møte
;
ta opp att tråden med den årlege teltturen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100