Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

treffe

verb

Opphav

av tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. komme eller være sammen med;
    komme i kontakt med;
    Eksempel
    • treffe noen til lunsj;
    • de traff hverandre i utlandet;
    • han har jeg aldri truffet;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden
  2. Eksempel
    • treffe noen med stor kraft;
    • han ble truffet av en kule;
    • flyet traff bakken;
    • treffe mål
  3. gjøre et vellykket valg eller en vellykket handling;
    Eksempel
    • treffe godt med timingen;
    • treffe med investeringene
  4. vekke følelser
    Eksempel
    • treffe et ømt punkt;
    • historien treffer meg midt i hjertet;
    • han følte seg truffet av de spydige kommentarene
  5. gi en slående skildring av noe;
    jamfør treffende
    Eksempel
    • kritikken treffer riktig;
    • bemerkningen traff godt
  6. gjøre, foreta
    Eksempel
    • treffe et valg;
    • treffe en beslutning

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte tilfeldig;
    støte på
    • treffe på noen på butikken
  • treffe seg
    hende ved en tilfeldighet;
    falle seg
    • det traff seg slik at øya var rik på mineraler

bringe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa

ømt/sårt punkt

Betydning og bruk

noe som er særlig sårbart hos en person;
noe som lett vekker irritasjon eller lignende;
Se: øm, punkt, sår
Eksempel
  • kommentaren traff et ømt punkt;
  • du etterlater deg et sårt punkt

treffe seg

Betydning og bruk

hende ved en tilfeldighet;
falle seg;
Se: treffe
Eksempel
  • det traff seg slik at øya var rik på mineraler

standbein, standben

substantiv intetkjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

bein eller fot som det meste av tyngden hviler på
Eksempel
  • statuens standbein;
  • ballen traff spilleren på standbeinet

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
  • veksten i økonomien har bremset opp

treffe noen hjemme

Betydning og bruk

falle i smak hos noen;
Se: hjemme
Eksempel
  • poplåter som traff publikum hjemme

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen
    Eksempel
    • synge en sang;
    • juble og synge;
    • synge i et kor;
    • han har gått og sunget i flere årtatt undervisning i sang;
    • synge på en tilstelning;
    • synge julen innbegynne julefeiringen med sang;
    • alle sang med;
    • gå og synge på en slager
  2. Eksempel
    • fuglene sang
    • frambringe lyder som minner om sang
      • gresshoppene sang langs veikanten
  3. skifte mellom høye og lave toner når en snakker
    Eksempel
    • nordlendingene synger så når de snakker
  4. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
    • smelle (3
      • han slo i bordet så det sang
    • suse
      • bekken synger i sommerkvelden;
      • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge ut
    si det en virkelig mener

stas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være kledd i sin fineste stas
  2. fest og moro;
    glede
    Eksempel
    • barna synes det er stas med jula;
    • det ble stor stas da de traff hverandre igjen

Faste uttrykk

  • gjøre stas på noen
    vise noen stor oppmerksomhet;
    hylle noen
  • hele stasen
    alt sammen
    • de vil selge hele stasen
  • på stas
    til pynt;
    unyttig, uvirksom
    • finstua stod mest på stas;
    • han gikk på stas hjemme i ferien
  • til stas
    til pynt

ryggmarg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del av sentralnervesystemet som ligger inne i ryggraden
  2. i overført betydning: det viktigste eller sentrale;
    det indre
    Eksempel
    • bibliotekene er ryggmargen i kulturtilbudet;
    • boka traff oss midt i ryggmargen

Faste uttrykk

  • sitte/ligge i ryggmargen
    være så innarbeidet at det virker medfødt eller automatisk
    • motstanden sitter i ryggmargen hans, ikke i fornuften;
    • tradisjonene ligger dypt i ryggmargen