Bokmålsordboka
standbein, standben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et standbein | standbeinet | standbein | standbeinastandbeinene |
| et standben | standbenet | standben | standbenastandbenene |
Opphav
av stand (1Betydning og bruk
det beinet som hovedtyngden hviler på ved skulpturale stillingsmotiver;
det beinet som en ski- eller skøyteløper legger tyngden på