Bokmålsordboka
standbein, standben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et standbein | standbeinet | standbein | standbeinastandbeinene |
| et standben | standbenet | standben | standbenastandbenene |
Opphav
av stand (1Betydning og bruk
bein eller fot som det meste av tyngden hviler på
Eksempel
- statuens standbein;
- ballen traff spilleren på standbeinet