Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
106 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

opptre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre opp på noe høyere’; jamfør tre (3

Betydning og bruk

  1. tre fram for offentligheten, publikum, tilhørere eller tilskuere
    Eksempel
    • opptre på scenen;
    • opptre på vegne av noen;
    • hun opptrer som talsperson i denne saken
  2. arte seg
    Eksempel
    • sykdommen opptrer i ulike former
  3. oppføre seg
    Eksempel
    • han opptrådte rolig og behersket under forhøret
Artikkelside

sno seg

Betydning og bruk

Se: sno
  1. bevege seg i bukter og svinger;
    åle seg, bukte seg
    Eksempel
    • stien snor seg fram mellom steinene;
    • slangen snodde seg gjennom gresset
  2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
    Eksempel
    • vite å sno seg etter forholdene;
    • de snor seg alltid unna dugnaden;
    • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

tankeløs, tankelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tenker seg om;
    Eksempel
    • tankeløse barn
  2. som ikke er gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en tankeløs ytring;
    • det var tankeløst av deg
    • brukt som adverb:
      • opptre helt tankeløst
Artikkelside

tilbørlig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk av; lavtysk toboren ‘være passende’

Betydning og bruk

som passer seg, kreves eller er nødvendig
Eksempel
  • ta tilbørlig hensyn;
  • bli tilbørlig straffet;
  • opptre på en tilbørlig måte
Artikkelside

høvisk

adjektiv

Opphav

norrønt hǿve(r)skr, av lavtysk hövesch, hovesch; jamfør høflig

Betydning og bruk

som har en beleven framferd;
Eksempel
  • opptre høvisk
Artikkelside

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder
Artikkelside

turné 1, turne 1

substantiv hankjønn

Uttale

turne´

Opphav

fra fransk; jamfør turnere

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum flere ulike steder
Eksempel
  • koret dro på turné til USA
Artikkelside