Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

suffisanse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊ(g)se

Opphav

av suffisant

Betydning og bruk

selvsikkerhet, selvtilfredshet
Eksempel
  • hevde noe med stor suffisanse

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

  1. tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
    Eksempel
    • hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
    • skrive og spørre om noe;
    • guttungen spurte og grov om all ting;
    • om 30 år er det ingen som spør hvem du varingen som bryr seg om;
    • jeg spør ikke noen om lov;
    • få spurt opp noe(n);
    • spørre seg for;
    • spørre om veien;
    • spørre en ut om noe;
    • spørre etter en;
    • spørre noen til råds
    • eksaminere
      • bli spurt om 1814
    • som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
      • spørrende pronomen;
      • en spørrende hovedsetning;
      • et spørrende blikk
    • som adverb:
      • se spørrende på en
    • brukt for å understreke noe:
      • spør om jeg ble glad
  2. få vite
    Eksempel
    • spørre nytt;
    • han ble aldri spurt sideningen hørte mer til ham

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt, det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til
  • spørre seg selv
    overveie, grunne på

smukkas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pen mann som legger an på å ha et velpleiet ytre

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmenhelt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musikeroverleve som;
    • slå seg for sitt brystse bryst (2);
    • slå seg på brystetse bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasningi fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauerdrepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turneringsatt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse påsyntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikkrammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek overi overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå myntprege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiftense stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lensse lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene nedrette;
    • slå opp, etter noe i et leksikonåpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en pratprate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priserføre til;
    • slå ut i full blomstspringe ut;
    • slå sammenforene;
    • slå av, på lyset, motorenkople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag medgi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungeneangrep;
    • slå seg til roroe seg;
    • slå seg til ro mednøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊgse

Opphav

se sjenere

Betydning og bruk

  1. det å sjenere seg, forlegenhet, sjenerthet
    Eksempel
    • være plaget av sjenanse
  2. Eksempel
    • være til sjenanse

sensasjonspresse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

aviser, blad som legger an på å bringe sensasjonelt stoff (med store bilder, oppslag og lignende)

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet
    Eksempel
    • kan du se den mannen der borte?
    • ikke se hånden foran seg;
    • han ser ikke uten briller;
    • se godt, dårlig
    • oppdage, få øye på
      • se splinten i sin brors øyeMatt 7,3;
      • se et stjerneskudd;
      • se snurten av en;
      • plutselig så jeg det lå noe i veien
  2. rette blikket mot, stirre, kikke
    Eksempel
    • se opp!pass på, vær på vakt;
    • se der, nå regner det;
    • se ut gjennom vinduet
    • som interjeksjon:
      • se innom enbesøke;
      • se etter om noen er hjemmeundersøke;
      • se det var noe annet!
    • refleksivt:
    • betrakte
      • se en sak fra begge sider;
      • har du sett på maken?
      • sitte rolig og se påvære passiv tilskuer;
      • se (på) tv;
      • se en film, en utstilling
  3. Eksempel
    • vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
    • du skal se det går nok bra;
    • det er noe en sjelden serer vitne til;
    • vi får se hvordan det går;
    • den som lever, får se
    • tenke etter, fundere
      • ikke se på prisenikke bry seg om;
      • la meg se, det er 15 år siden
    • innse, forstå
      • så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
      • han er rik, ser du;
      • der ser du hvordan det går
    • ville (2, 1), ønske (2
      • jeg ser helst at du går
  4. om utseende:
    Eksempel
    • hvordan er det klærne dine ser ut?
    • se frisk og opplagt ut;
    • å se til var han en kraftkaretter utseendet å dømme

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl, rar å se på
  • se bort fra
    også: ikke regne med
  • se etter
    passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok, et dokument)
  • se godt ut
    ha et godt utseende; framstå som sunn
  • se ned på
    også: forakte
  • se opp til
    også: beundre
  • se over
    kontrollere (noe)
  • se på
    granske, undersøke
  • se seg for
    gå forsiktig, passe seg
  • se seg i stand til
    anse seg skikket, i stand til
  • se seg om etter
    lete etter (noe)
  • se seg om
    kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
  • se tiden an
    vente, tenke nærmere over
  • se til
    passe på (at noe går i orden)

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt -anˋ(g)se

Opphav

gammelfransk romanz ‘fortelling eller dikt på det romanske folkespråket’

Betydning og bruk

  1. lite fortellende, stemningsfylt dikt
  2. sang med (piano)akkompagnement
    Eksempel
    • Griegs romanser;
    • en romanse av Schumann
    • melodisk musikkstykke
      • en romanse for fiolin og orkester
  3. romantisk forhold, forelskelse