tilfredsstille
verb
Opphav
etter tysk zufriedenstellenBetydning og bruk
- oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
Eksempel
- uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
- få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
- hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- gi en tilfredsstillende forklaring – som en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
- som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4
Faste uttrykk
- meget tilfredsstillendefør: nest beste karakter, jamfør særdeles