Bokmålsordboka
utførelse
substantiv hankjønn
utføring 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utførelse | utførelsen | utførelser | utførelsene |
| en utføring | utføringen | utføringer | utføringene | |
| hunkjønn | ei/en utføring | utføringa | ||
Betydning og bruk
- det å gjøre noe;
Eksempel
- en tilfredsstillende utførelse av arbeidet
- form;fasong
Eksempel
- lampen leveres i to utførelser;
- i original utførelse