Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
strebe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
;
trakte etter
Eksempel
strebe
etter ære og berømmelse
;
strebe
mot de store høyder
heve seg
;
rage
(
1
I
, 1)
Eksempel
skyskrapere som
streber
mot himmelen
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
(
1
I)
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til
;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
aspirere
verb
Vis bøyning
Uttale
aspireˊre
Opphav
fra
latin
‘puste til noe’, av
ad
‘til’ og
spirare
‘puste, ånde’
Betydning og bruk
strebe
(etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
Eksempel
aspirerende forfatter
;
å aspirere mot det profesjonelle
uttale en
språklyd
med en tydelig pustelyd
Eksempel
p, t og k er aspirerte lyder i norsk
Faste uttrykk
aspirere til
sikte mot, ønske seg, være kandidat til
aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside
tilstrebe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
strebe
(1)
etter
;
prøve å virkeliggjøre
Eksempel
regimet
tilstreber
en demokratisk valgordning
Artikkelside
strebing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strebe
Betydning og bruk
det å arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
Eksempel
strebing etter sjefsstillinger
Artikkelside
streber
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strebe
Betydning og bruk
ærgjerrig (og hensynsløs) person
;
karrierejeger
Artikkelside
streben
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
strebe
Betydning og bruk
det å arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
;
strebing
Eksempel
en
streben
etter makt og ære
Artikkelside
studere
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
studera
,
av
latin
studere
‘strebe etter, beflitte seg på noe’
;
jamfør
studium
Betydning og bruk
utdanne seg ved universitet
eller
høyskole
Eksempel
studere
ved Universitetet i Bergen
;
studere
til lege
;
studere
filologi
brukt som adjektiv:
studerende
ungdom
sette seg inn i
;
granske
Eksempel
han har studert forholdene i landet grundig
betrakte nøye
Eksempel
studere noen fra topp til tå
grunne, spekulere
Eksempel
stå og
studere
på noe
;
jeg
studerer
på om vi skal slå til
Artikkelside
etterstrebe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
strebe
etter å få tak i
Eksempel
jegerne etterstrebet det gjeve byttet
brukt som
adjektiv
:
ettertraktet
Eksempel
en
etterstrebet
stilling
søke å få i stand
Eksempel
etterstrebe
ro og orden
;
vi må etterstrebe større mangfold i organisasjonen
Artikkelside
fremadstrebende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som prøver å komme seg fram i stilling, anseelse
eller lignende
;
jamfør
strebe
Eksempel
en
fremadstrebende
ung skuespiller
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
strete
2
II
streta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
strita
Tyding og bruk
slite og slepe
;
ta eit røynetak
;
streve
Faste uttrykk
strete imot
gjere motstand
;
stritte imot
Artikkelside
strete
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stræti
;
jamfør
engelsk
strait
Tyding og bruk
smal gate
Døme
gå ut på gater og strete
smalt, trongt sund
Artikkelside
stritte
stritta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
stå
stritt
(
2
II)
ut
Døme
håret og skjegget stritta til alle kantar
Faste uttrykk
stritte imot
gjere motstand
;
strete imot
Artikkelside
streite
1
I
streita
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
strete
(
2
II)
Tyding og bruk
røyne seg hardt
;
streve
Faste uttrykk
streite imot
gjere motstand
;
stritte imot
,
strete imot
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei to attarste føtene på eit firføtt dyr
Døme
hesten reiste seg på bakføtene
Faste uttrykk
berre kjeften og bakføtene
stor i kjeften, men elles lite tess
setje seg på bakføtene
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
Artikkelside
stritte imot
Tyding og bruk
gjere motstand
;
strete imot
;
Sjå:
stritte
Artikkelside
strete imot
Tyding og bruk
gjere motstand
;
stritte imot
;
Sjå:
strete
Artikkelside
streite imot
Tyding og bruk
gjere motstand
;
stritte imot
,
strete imot
;
Sjå:
streite
Artikkelside
setje seg på bakføtene
Tyding og bruk
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
;
Sjå:
bakfot
Artikkelside
veit
1
I
,
veite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veit, veita
;
av
veite
(
2
II)
Tyding og bruk
renne
(
1
I)
,
grøft
Døme
grave ei
veit
langs vegen for å leie unna vatnet
på havbotnen:
setje lina i ei
veit
for
(
1
I
, 2)
i tre
eller
stein
ei
veit
i stokken
smal gate, smau, strete
Døme
veitene i Trondheim
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100