Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
Eksempel
- vi starter klokka åtte i morgen;
- starte på studiene til høsten
sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
Eksempel
- startnummer 13 starter nå;
- han starter ikke i dag
begynne å gå;
virke
Eksempel
- motoren ville ikke starte
sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
Eksempel
- det tok lang tid å få startet alle løperne;
- starte feltet
få i gang;
sette i gang
Eksempel
- starte bilen;
- starte en forretning

Faste uttrykk

starte opp
begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
sette i gang (for første gang);
etablere;
jamfør oppstart

Artikkelside

søk

substantiv intetkjønn

Opphav

av søke

Betydning og bruk

det å lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
leting, søking (1), rekognosering
Eksempel
- flyet har gjort flere søk etter de savnede;
- etter et kort søk fikk hunden los
det å lete etter noe eller noen en har lyst på eller behov for;
jakt (2, 3)
Eksempel
- klubben hadde startet søket etter en ny leder
i IT: det å lete etter informasjon ved hjelp av en søkestreng
Eksempel
- gjøre søk på internett

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

som ikke medfører fare eller risiko;
ufarlig, trygg
Eksempel
- isen er sikker;
- bygge bedre og sikrere veier;
- her er det sikkert for flom;
- ha en sikker stilling
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skuddsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
pålitelig
Eksempel
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- et sikkert middel mot forkjølelse;
- sikre tegn og varsler;
- trekke sikre slutninger;
- det skal være sikkert og visst
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- hun er sikkert kommet
som ikke er i tvil;
urokkelig, overbevist
Eksempel
- ha en sikker tro på noe;
- de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
- vær du sikker!
som ikke er ustø eller vaklende;
stø
Eksempel
- være sikker på hånden
- brukt som adverb:
  skyte sikkert;
  arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett

Artikkelside

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
Eksempel
- lese første kapittel;
- boka er delt inn i 13 kapitler
- - innledningskapittel
  - underkapittel
i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
Eksempel
- begynne et nytt kapittel i livet
forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
styre for en kirkelig orden
- - domkapittel

Faste uttrykk

et avsluttet/tilbakelagt kapittel
noe en har gjort seg ferdig med
hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
svake kamper er et tilbakelagt kapittel
et kapittel for seg
noe helt spesielt
kraften i stemmen er et kapittel for seg
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

Artikkelside

et mørkt kapittel

Betydning og bruk

en ubehagelig hendelse eller sak;

Se: kapittel, mørk

Eksempel

et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

Artikkelside

telling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å telle (1) forekomsten av noe
Eksempel
- telling av hagefugler;
- tellingen av stemmesedler startet ved midnatt
- - folketelling
  - grovtelling
  - nedtelling
  - opptelling
i boksing: det at dommeren teller til ti etter at en bokser er slått i gulvet, for å se om hen vil reise seg og fortsette eller tape kampen

Faste uttrykk

gå ned for telling
- bli slått ut av funksjon;
  gå svært dårlig for
  løperen gikk ned for telling mot slutten av løpet;
  datasystemene gikk ned for full telling
- bli svært syk;
  bli skadet
  spilleren fikk en albue i ansiktet og gikk ned for telling;
  jeg går alltid ned for full telling når jeg får influensa
holde telling
telle noe;
holde oversikt over
han holdt telling på hvem som hadde betalt
komme ut av tellingen
glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
miste oversikten;
miste tellingen
miste tellingen
glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
miste oversikten;
komme ut av tellingen
nede for telling
- ute av funksjon;
  ute av virksomhet
  datamaskinen er nede for telling;
  organisasjonen ligger nede for full telling
- syk
  hun var nede for telling med spysyken
ta telling
- bli slått i bakken så hardt at en blir liggende;
  jamfør telling (2)
  spilleren gikk rett i isen og måtte ta telling
- ta en liten pause
  spilleren måtte ta telling på benken etter taklingen

Artikkelside

seede

verb

Uttale

siˋde

Opphav

fra engelsk seed, ‘sortere, sile’

Betydning og bruk

i idrett: fordele deltakere etter nivå slik at de får mest mulig like konkurranseforhold

Eksempel

klubben seedet løperne i tre heat

brukt som adjektiv:
- den best seedede gruppen startet sist

Artikkelside

travers

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin transversus ‘som går på tvers’

Betydning og bruk

noe som går på tvers;
tverrbjelke
Eksempel
- følge en travers opp fjellsiden;
- bytte travers i bilen
det å traversere
Eksempel
- turen startet med en travers langs fjellryggen

Artikkelside

psykologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder psykologien eller psyken (

Faste uttrykk

det psykologiske øyeblikk
det rette øyeblikk;
i rett tid for å få et godt resultat
kommentaren kom i det psykologiske øyeblikket
psykologisk krigføring
bruk av psykologiske midler for å ødelegge kampmoralen til fienden eller psyke ut motstanderen
de fikk opplæring i både våpenbruk og psykologisk krigføring;
det var intens psykologisk krigføring før rennet startet

Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

som er uten lys;
lite eller ikke opplyst;
motsatt lys (2, 2)
Eksempel
- mørke høstkvelder;
- det blir tidlig mørkt;
- det var stummende mørkt i kjelleren;
- jeg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmer seg svart
Eksempel
- hun har mørkt hår og grønne øyne;
- alle var kledd i mørke klær;
- han hadde mørk dress i bryllupet;
- det er mørke skyer på himmelen
- brukt som adverb:
  han er mørk blond;
  gardinene har en mørk rød farge
om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
dyp (2, 3), grov (4)
Eksempel
- hun har en mørk stemme;
- instrumentet har en mørk klang
alvorlig (2), dyster, håpløs (1);
trist (2)
Eksempel
- mørke utsikter;
- et mørkt punkt i vår historie;
- forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
- vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
- brukt som adverb:
  det ser mørkt ut for henne;
  de så mørkt på situasjonen
ukjent (1), gåtefull;
uopplyst (2)
Eksempel
- den mørke middelalderen

Faste uttrykk

et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
Døme
- vi startar klokka åtte i morgon;
- starte på studia til hausten
setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
Døme
- førstemann startar no;
- ho startar ikkje i dag
byrje å gå;
verke
Døme
- motoren ville ikkje starte
sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
Døme
- det tok lang tid å få starta alle løparane;
- starte feltet
få i gang;
setje i gang
Døme
- starte bilen;
- starte ei forretning

Faste uttrykk

starte opp
byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
setje i gang (for første gong);
etablere;
jamfør oppstart

Artikkelside

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

rissa eller teikna linje
Døme
- teikne ein rett strek;
- lage strekar på arket;
- det var skore inn strekar i tømmeret;
- læraren set strek under alle feila
- - blyantstrek
  - kritstrek
  - krøllstrek
  - skråstrek
linjeføring (1) til ein teiknar
Døme
- ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
- deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
- ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
- nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
- vinden dreidde nokre strekar mot vest
uventa, snarrådig handling;
påfunn;
spikk (2, prette, puss (3
Døme
- ein dristig strek;
- gjere mange leie strekar
- - fantestrek
  - genistrek
  - narrestrek
  - revestrek
  - skøyarstrek

Faste uttrykk

gå over streken
overskride grensa for det sømelege;
gå for vidt
raud strek
- raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
  få mange raude strekar
- grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
  foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn

Artikkelside

kaste den første steinen

Tyding og bruk

vere den første til å døme eller kritisere;

starte ein konflikt;

Sjå: stein

Døme

det er avgjerande kven som kasta den første steinen i konflikten

Artikkelside

startknapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innretning til å starte ein maskin eller motor med

Døme

trykkje på startknappen

Artikkelside

start

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør starte

Tyding og bruk

det å byrje på noko;
byrjing
Døme
- tiltaket fekk ein lovande start;
- turen var vellykka heilt frå starten
det å starte (på signal) i ei idrettstevling
Døme
- leie ei tevling frå start til mål;
- heile feltet fekk ein god start;
- vere raskt ute i starten
det å få i gang (motor, køyretøy eller liknande)
Døme
- få start på motoren
stad eller punkt der noko byrjar;
utgangspunkt
Døme
- rykke tilbake til start;
- etter kvart var vil tilbake ved starten

Artikkelside

startkapital

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kapital (, 1) til å starte opp noko med

Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
særs god kjenning, kamerat (1)
Døme
- ein god ven;
- ha mange vener;
- skal vi vere vener?
- møte slekt og vener;
- hei på deg, gode ven!
- ho er ein nær ven av familien;
- eg trur ikkje vi skal vere vener meir
- - barndomsven
  - besteven
  - hjarteven
  - omgangsven
- brukt som kjæleord:
  godt å sjå deg, venen min!
  kjære venen min;
  gjekk det bra, litle ven?
person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
Døme
- skilje mellom ven og fiende;
- bli vener att etter usemja;
- vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
- hund og katt kan vere gode vener;
- ikkje skyt, vi kjem som vener
kjærast
Døme
- få seg ein ny ven
medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
- Smiths vener
- - pinseven
person som har ei særleg interesse eller glede av noko
Døme
- vere ven med naturen;
- ein sann ven av gode historier
- - dyreven
  - noregsven
støttespelar (3), tilhengjar (1);
jamfør veneforeining
Døme
- starte kronerulling blant vener av museet;
- ein mangeårig ven av klubben
person som har positiv omgang med noko
Døme
- vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
- eg har aldri vore ven med kroppen min
brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
Døme
- ho har eg vore vener med lenge;
- han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

vår ven
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
- vinden fylte segla
- - bramsegl
  - råsegl
  - skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
- - brannsegl
  - solsegl

Faste uttrykk

berge/stryke/reve segl
- ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
  mannskapet reva segla;
  vi må berge segla i dette vêret;
  dei strauk segla for å få kontroll over skipet
- setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
- med alle segla heiste og dermed i høg fart
  skonnerten kom mot oss for fulle segl
- med stor fart, kraft og energi
  julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
- ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
- setje alle krefter inn;
  setje alle klutar til
  dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
- heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
- setje i gang, starte
ta rev i segla
- trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
- gå meir varsamt fram;
  moderere seg
under segl
på reise;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang;
suksess
firmaet har vind i segla for tida

Artikkelside

kunstig anding

Tyding og bruk

Sjå: anding, kunstig

metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
Døme
- dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
Døme
- næringa har fått millionar i kunsting anding

Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

laga av menneske eller maskinar;
syntetisk (2);
til skilnad frå naturleg (2)
Døme
- ho hadde to kunstige hofter;
- dropsa var laga med kunstig søtstoff
som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
unaturleg, tilgjord
Døme
- setje eit kunstig skilje;
- han hadde ei kunstig framferd
- brukt som adverb
  ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

kunstig anding
- metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
  dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
- økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
  næringa har fått millionar i kunsting anding
kunstig befrukting
befrukting som skjer utanfor kroppen eller ved inseminasjon;
assistert befrukting
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
jamfør KI
kunstig koma
det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

Artikkelside

Resultat per side: