Bokmålsordboka
telling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en telling | tellingen | tellinger | tellingene |
| hunkjønn | ei/en telling | tellinga | ||
Betydning og bruk
- det å telle
Eksempel
- komme ut av tellinga – glemme hvor langt en var kommet i tellinga
- i boksing: det at dommeren teller til ti før han avgjør om kampen skal fortsette
Eksempel
- ta telling – være passiv mens en lar dommeren telle nesten til ti
- i overført betydning:
- hun dunket hodet i skapdøra og gikk ned for full telling