Bokmålsordboka
travers
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en travers | traversen | traverser | traversene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin transversus ‘som går på tvers’Betydning og bruk
- det å traversere under fjellklatring
- sted for overgang under fjellklatring;tverrvoll i skyttergrav