Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
151 treff
Bokmålsordboka
79
oppslagsord
skytevåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
våpen til å skyte med
Artikkelside
sprettert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leke av kløftete pinne med gummistrikk, brukt som skytevåpen
Eksempel
skyte fugler med sprettert
Artikkelside
utkaster
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dørvakt på utested
eller lignende
maskindel eller mekanisme som kaster ut noe (
for eksempel
patron fra skytevåpen eller snø fra snøfreser)
Artikkelside
sikte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
syn
(2)
,
synsvidde
det å
sikte
(
2
II
, 1)
Eksempel
ta sikte med geværet
innretning på skytevåpen til å
sikte
(
2
II
, 1)
med
Eksempel
stille inn siktet
som etterledd i ord som
dioptersikte
kikkertsikte
Faste uttrykk
i sikte
innenfor synsvidde
de var på havet, uten land i sikte
med forventning om at noe vil hende
;
i vente
laget hadde VM-gull i sikte
;
det er ennå ingen løsning i sikte
med sikte på
med et bestemt mål for øye
drive oppsøkende virksomhet med sikte på å gi hjelp
ta sikte på
rette øynene mot
ha som mål
;
stile mot
de tok sikte på å avslutte arbeidet før sommeren
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre fra et sted til et annet
;
hale
(
2
II)
,
dra
(1)
Eksempel
trekke noen inntil seg
;
trekke for gardinene
;
hesten trakk en vogn etter seg
;
turistene trekker på store kofferter
;
han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
trekke seg unna en ubehagelig situasjon
;
folkene trakk inn i huset
;
fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre
;
når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekke
(1)
Eksempel
trekke pusten
;
naturen trekker turister
;
støvlene
trekker
vann
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
trekke kølapp
;
trekke kort fra bunken
;
trekke kniv
dra med seg
;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
prøve å trekke med seg flere
;
bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
trekke en rask konklusjon
;
trekke en grense mellom jobb og privatliv
;
trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde
;
skrote
(2)
Eksempel
trekke tilbake en tillatelse
;
partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
trekke om hvem som vinner
;
bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker
;
dra på det
Eksempel
trekke lenge på noe
;
han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av
;
utnytte
(1)
;
jamfør
trekke/dra veksler på
Eksempel
vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
trekke
en kopp kaffe
;
pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse
;
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
dra i flokk
;
migrere
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om
;
nevne
(2)
,
påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekke om sofaen
trekke opp
stramme
fjæren
i en mekanisme
trekke opp klokka
endre seg til det verre
det trekker opp til uvær
åpne flaske med en
opptrekker
trekke opp en flaske italiensk vin
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt
;
krype sammen,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
tennål
,
tenn-nål
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av tysk
Zündnadel
Betydning og bruk
tynn stålstang som blir drevet framover og tenner tennmiddelet i skytevåpen
;
jamfør
tennstempel
Artikkelside
tennhette
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tennmiddel for mindre skytevåpen
;
fenghette
,
knallhette
Artikkelside
tennstempel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av skytevåpen, bomber og lignende, som slår mot og detonerer tennmiddelet
Artikkelside
skyte ned
Betydning og bruk
Se:
skyte
skade eller drepe med skytevåpen
Eksempel
de ble skutt ned og drept
skyte opp i lufta og treffe noe
Eksempel
skyte ned et fly
Artikkelside
skyte inn
Betydning og bruk
Se:
skyte
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
Eksempel
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
Eksempel
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
Eksempel
skyte inn en bemerkning
betale inn
Eksempel
skyte inn penger
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
skytevåpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
våpen til å skyte med
;
skotvåpen
Artikkelside
utkastar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dørvakt på utestad
eller liknande
maskindel eller mekanisme som kastar ut noko (
til dømes
patronhylse frå skytevåpen eller snø frå snøfresar)
Artikkelside
trekkje av
Tyding og bruk
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
;
Sjå:
trekkje
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
tennstempel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av skytevåpen, bomber
og liknande
, som slår mot og detonerer tennmiddelet
Artikkelside
tennål
,
tenn-nål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Zündnadel
Tyding og bruk
tynn stålstong som blir driven fram og tenner tennmiddelet i skytevåpen
;
jamfør
tennstempel
Artikkelside
tennhette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tennmiddel for mindre skytevåpen
;
fenghette
,
knallhette
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte
;
avfyring av eit
prosjektil
Døme
skyte
skot
på
skot
;
dei høyrde eit
skot
som etterledd i ord som
børseskot
pistolskot
varselskot
prosjektil
frå eit skytevåpen
;
kule
(
1
I
, 3)
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
Døme
få
skot
på haren
kast, slag eller spark av ein ball mot mål
Døme
skotet
gjekk i mål
;
ho hadde fleire gode
skot
på mål
det å brått ta eit bilete med kamera
Døme
fyre av eit skot med kamera
injeksjon med narkotisk stoff
Døme
setje eit skot med heroin
det at noko skyt fram
Døme
det er
skot
i treet
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
Døme
om våren skyt plantene nye
skot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
;
(enkelt) frittståande uthus
brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til
i ord som
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
Faste uttrykk
i skotet
sterkt etterspurd
;
populær
tida da visesong var i skotet
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
skot i blinde
lite gjennomtenkt forsøk
;
planlaust tiltak
som eit skot
svært fort (og brått)
;
lynraskt
ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside
sikte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
syn
(2)
,
synsvidd
det å
sikte
(
2
II
, 1)
Døme
ta sikte med børsa
innretning på skytevåpen til å
sikte
(
2
II
, 1)
med
Døme
stille inn siktet
som etterledd i ord som
dioptersikte
kikertsikte
Faste uttrykk
i sikte
innanfor synsvidd
med fjelltoppen i sikte
med forventing om at noko vil hende
;
i vente
dei har regjeringsmakt i sikte
;
onsdag er det meir nedbør i sikte
med sikte på
med eit visst mål for auge
arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
ta sikte på
rette auga mot
ha som mål
;
stile mot
tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100