Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

setningsledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de grammatiske leddene en setning består eller kan bestå av (subjekt, verbal, objekt osv.)
Artikkelside

valens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’

Betydning og bruk

  2. i språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et verb må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger
Artikkelside

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av en konjunksjon (1)
Artikkelside

utfylling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
    noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
    Eksempel
    • et fundament for videre utfylling av havna
  2. det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
    Eksempel
    • utfylling av blanketter
  3. det å gjøre noe mer fullstendig;
    Eksempel
    • temaheftet er en fin utfylling til læreboka
  4. i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
    Eksempel
    • verbet krever en utfylling
Artikkelside

logisk subjekt

Betydning og bruk

setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet;
Artikkelside

indirekte objekt

Betydning og bruk

setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen;
Eksempel
  • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

sammenligning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

sammenlikning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å sammenligne;
    Eksempel
    • finne ut noe ved sammenligning;
    • trekke en sammenligning;
    • uten sammenligning for øvrig
  2. talefigur der to setningsledd blir stilt sammen, oftes med som eller enn;
    Eksempel
    • 'være dum som en gås' og 'han er er større enn meg' er eksempler på sammenligning

Faste uttrykk

  • i sammenligning med
    jamført med
  • tåle sammenligning med
    kunne måle seg med;
    være like god som
    • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes
  • uten sammenligning
    helt sikkert;
    uten tvil
    • hun er uten sammenligning den flinkeste
Artikkelside

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

setningsledd

substantiv inkjekjønn

setningsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart av dei grammatiske ledda som ei setning er bygd opp av (subjekt, verbal, objekt osv.)
Artikkelside

nominal 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør nomen (1

Tyding og bruk

i grammatikk: som fungerer som eit nomen (1;
som lagar eit nomen
Døme
  • eit nominalt setningsledd;
  • nominale suffiks
Artikkelside

valens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘styrke’, av valere ‘vere verd, sterk’

Tyding og bruk

  2. i språkvitskap: uttrykk for kor mange og kva for setningsledd eit verb må og kan knyte til seg for å lage grammatiske setningar
Artikkelside

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og deein ‘binde’

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to ord, setningsledd eller setningar med hjelp av ein konjunksjon (1)
Artikkelside

predikativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

prediˊkativ eller  predikˊkativ

Opphav

av latin praedicativus

Tyding og bruk

i grammatikk: setningsledd som skildrar eit subjekt eller objekt med hjelp av eit usjølvstendig verb;
Døme
  • i ‘huset er stort’ er ‘stort’ predikativ
Artikkelside

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling
Artikkelside

samanlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samanlikne;
    Døme
    • finne ut noko gjennom ei samanlikning;
    • utan vidare samanlikning
  2. talefigur der to setningsledd blir stilte saman, oftast med som eller enn;
    Døme
    • 'vere dum som ei gås' og 'han er større enn meg' er døme på samanlikning

Faste uttrykk

  • i samanlikning med
    jamført med
  • tole samanlikning med
    kunne måle seg med;
    vere like god som
    • trommeslagaren toler samanlikning med kven det skulle vere;
    • denne bana toler ikkje samanlikning med bana på Byrkjelo
  • utan samanlikning
    heilt sikkert;
    utan tvil
    • det er utan samanlikning den største sigeren
Artikkelside

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside