Bokmålsordboka
konjunksjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en konjunksjon | konjunksjonen | konjunksjoner | konjunksjonene |
Opphav
fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugereBetydning og bruk
- i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;jamfør subjunksjon
Eksempel
- ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
- i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning