Nynorskordboka
konjunksjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein konjunksjon | konjunksjonen | konjunksjonar | konjunksjonane |
Opphav
frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugereTyding og bruk
- i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;jamfør subjunksjon
Døme
- ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
- i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga