Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

samtale 2

verb

Betydning og bruk

snakke sammen;
ha en samtale (1;
prate, konversere
Eksempel
  • de samtalte en stund om saken
Artikkelside

samtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt samtala; jamfør sam- og tale (1

Betydning og bruk

muntlig utveksling av tanker, meninger, opplysninger eller lignende;
det å snakke sammen;
Eksempel
  • innlede en samtale med noen;
  • komme i samtale med noen;
  • blande seg i samtalen;
  • samtalen gikk livlig
Artikkelside

symposium, symposion

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av sym- og pinein ‘drikke’

Betydning og bruk

  1. i Hellas i oldtiden: drikkelag med samtaler og diskusjon
  2. konferanse om et vitenskapelig eller kunstnerisk emne
Artikkelside

ufruktbar

adjektiv

Opphav

jamfør fruktbar

Betydning og bruk

  1. som gir lite eller ingen grøde;
    Eksempel
    • ufruktbar jord
  3. i overført betydning: som ikke gir nyttig resultat;
    unyttig, resultatløs;
    Eksempel
    • lange, ufruktbare samtaler
Artikkelside

høytsvevende, høgtsvevende

adjektiv

Betydning og bruk

som er lite håndfast og langt fra den alminnelige virkeligheten;
Eksempel
  • høytsvevende samtaler
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

stillerom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom som er skjermet mot støy utenfra, og der en kan være uforstyrret eller ha samtaler uten å forstyrre andre
Eksempel
  • jeg må ta noen telefoner fra stillerommet;
  • stillerommet på skolen blir mye brukt av elever som trenger skjerming
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdier;
    som kaster mye av seg;
    som gir stor avling eller tallrikt avkom
    Eksempel
    • et produktivt arbeid;
    • en produktiv skog;
    • produktive druesorter;
    • unge mennesker i produktiv alder
  2. som skaper eller frambringer mange åndsverk;
    Eksempel
    • en produktiv komponist;
    • kunstnerens mest produktive periode
  3. som bidrar til framskritt
    Eksempel
    • håpe på produktive samtaler mellom de to landene
  4. i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
    Eksempel
    • '-bar' er et produktivt etterledd;
    • produktive verbklasser
Artikkelside

telefonvakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å holde vakt eller være til stede for å kunne ta telefonen eller formidle samtaler til andre
    Eksempel
    • krisetelefonen har døgnåpen telefonvakt
  2. person som utfører telefonvakt (1)
Artikkelside

få hull på byllen

Betydning og bruk

få fortgang i en vanskelig sak;
Se: byll
Eksempel
  • etter flere samtaler fikk vi hull på byllen
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

samtale 2

samtala

verb
kløyvd infinitiv: samtala

Tyding og bruk

snakke saman;
talast ved;
ha ei samtale (1;
prate, konversere
Døme
  • samtale om åndelege ting;
  • samtale seg imellom
Artikkelside

samtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt samtala; jamfør sam- og tale (1

Tyding og bruk

munnleg utveksling av tankar, meiningar, opplysningar eller liknande;
det å snakke saman;
Døme
  • ha ei samtale med nokon;
  • kome i samtale med;
  • blande seg i samtala;
  • samtala gjekk livleg
Artikkelside

symposium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk sym- og pinein ‘drikke’

Tyding og bruk

  1. i Hellas i oldtida: drikkelag med samtaler og ordskifte
  2. konferanse om eit vitskapleg eller kunstnarleg emne
Artikkelside

stillerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom som er skjerma mot støy utanfrå, og der ein kan vere uforstyrra eller ha samtaler utan å forstyrre andre
Døme
  • dei sit i kontorlandskap, men har fleire stillerom der dei kan ha konfidensielle samtaler;
  • dei religiøse studentane ynskjer seg eit stillerom på universitetet
Artikkelside

telefonvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde vakt eller vere til stades for å kunne ta telefonen eller formidle samtaler til andre
    Døme
    • giftinformasjonen har døgnopen telefonvakt
  2. person som har telefonvakt (1)
Artikkelside

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. stå i brodden for;
    Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    1. gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    2. spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    1. byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    2. skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside

korridorpolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politisk verksemd gjennom uformelle samtaler og hemmelege avtaler, til dømes i korridorane på Stortinget
Artikkelside

samtalepartnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person ein samtaler med;
jamfør partnar (1)
Artikkelside

privatperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ikkje representerer ei verksemd, ein organisasjon eller offentleg institusjon
    Døme
    • ha samtaler både med privatpersonar, organisasjonar og offentlege organ
  2. person slik hen er i privatlivet
    Døme
    • han er ein hyggjeleg kar som privatperson
Artikkelside

etterretningsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei hadde hemmelege samtaler med etterretningsfolk
Artikkelside