Nynorskordboka
konversere
konversera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å konverseraå konversere | konverserer | konverserte | har konversert | konverser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
konversert + substantiv | konversert + substantiv | den/det konverserte + substantiv | konverserte + substantiv | konverserande |
Opphav
av latin conversari ‘omgåast’Tyding og bruk
føre ei (underhaldande) samtale med
Døme
- konversere gjestene