Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

riste 1

verb

Betydning og bruk

steke eller varme på rist (1
Eksempel
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • ristet loff

riste 2

verb

Opphav

norrønt rísta

Betydning og bruk

skjære i;
risse inn
Eksempel
  • riste runer

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)

rise 2

verb

Betydning og bruk

tine 3

verb

Opphav

norrønt tína

Betydning og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Eksempel
  • tine sild

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

riste av seg

Betydning og bruk

befri seg fra (forfølgere);
Se: riste

skutte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tysk schütteln ‘riste’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg
    gjøre rykninger med skuldrene
  • skutte seg sammen
    trykke seg sammen

skake

verb

Opphav

norrønt skaka

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    riste hardt
    Eksempel
    • huset skaket i stormen;
    • han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
    • hestene skaket seg;
    • skake på seg
  2. Eksempel
    • traktoren skaker av sted over åkeren
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakende
    Eksempel
    • opplevelsen skaket henne

Faste uttrykk

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

Nynorskordboka 42 oppslagsord

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff

riste 2

rista

verb

Opphav

norrønt rísta

Tyding og bruk

skjere i;
risse inn
Døme
  • riste runer

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)

tine 3

tina

verb

Opphav

norrønt tína

Tyding og bruk

plukke eller riste fisk ut av garn
Døme
  • tine sild

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

skutte

skutta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg
    rykkje med skuldrene;
    aksle seg (1)
  • skutte seg saman
    trykkje seg saman

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

klegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleggi

Tyding og bruk

  1. stort tovengja insekt med stikkande munndelar i familien Tabanidae
    Døme
    • hoa av klegg er blodsugar
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ein klegg
    ikkje la få vere i fred
  • henge på som kleggen
    vere svært innpåsliten

igle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’

Tyding og bruk

  1. leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
    Døme
    • setje igler på nokon
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ei igle
    vere svært innpåsliten