Bokmålsordboka
tine 3
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tine | tiner | tina | har tina | tin! |
tinet | har tinet | |||
tinte | har tint |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tina + substantiv | tina + substantiv | den/det tina + substantiv | tina + substantiv | tinende |
tinet + substantiv | tinet + substantiv | den/det tinede + substantiv | tinede + substantiv | |
den/det tinete + substantiv | tinete + substantiv | |||
tint + substantiv | tint + substantiv | den/det tinte + substantiv | tinte + substantiv |
Opphav
norrønt tínaBetydning og bruk
- plukke, riste fisk ut av garn
- rense tresket korn