Artikkelside

Nynorskordboka

skutte

skutta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skuttaå skutteskuttarskuttahar skuttaskutt!skutta!skutte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
skutta + substantivskutta + substantivden/det skutta + substantivskutta + substantivskuttande

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg saman
    trykkje seg saman
  • skutte seg
    rykkje med skuldrene, aksle seg