Nynorskordboka
skutte
skutta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuttaå skutte | skuttar | skutta | har skutta | skutt!skutta!skutte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skutta + substantiv | skutta + substantiv | den/det skutta + substantiv | skutta + substantiv | skuttande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- skutte segrykkje med skuldrene;
aksle seg (1) - skutte seg samantrykkje seg saman