Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

respektere

verb

Betydning og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Eksempel
    • respektere sine foreldre
  2. ta hensyn til
    Eksempel
    • respektere trafikkreglene

vørdnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å verdsette eller respektere noe eller noen;
Eksempel
  • de har ikke vørdnad for noe som helst

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða

Betydning og bruk

  1. sette noe eller noen høyt;
    Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ta hensyn til;
    bry seg om;
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset

integritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin integritas, av integer ‘hel, urørt’

Betydning og bruk

  1. en stats rett til å være selvstendig
    Eksempel
    • garantere de små landenes integritet
  2. rett til å ikke bli ydmyket;
    det å være ukrenkelig
    Eksempel
    • respektere et individs integritet;
    • vern om personlig integritet
  3. det å ikke la seg påvirke av andres holdninger eller meninger
    Eksempel
    • ha høy faglig integritet
  4. datasikkerhet som hindrer hacking og systemfeil

adlyde

verb

Opphav

av ad (1 og lyde (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • adlyde sine foreldre;
  • adlyde ordre

mæte

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsette, respektere’; av svensk mäta ‘måle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de mætte det ikke

anse 1

verb

Uttale

anˋse

Opphav

norrønt ansa, anza

Betydning og bruk

  1. gi akt (på), legge merke (til), ense

hjemror, heimror

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ror (1

Betydning og bruk

ferd hjem i båt, særlig fra fiske;
til forskjell fra utror
Eksempel
  • de måtte respektere klokkeslettene for tidligst utror og senest hjemror

Nynorskordboka 7 oppslagsord

respektere

respektera

verb

Tyding og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Døme
    • respektere eit anna standpunkt
  2. ta omsyn til
    Døme
    • respektere trafikkreglane

vyrde 2, vørde 2

vyrda, vørda

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða

Tyding og bruk

  1. setje noko eller nokon høgt;
    Døme
    • vyrde framand kultur like høgt som sin eigen
    • brukt som adjektiv:
      • ein vyrd mann i bygda;
      • vyrde gjester!
  2. ta omsyn til;
    bry seg om;
    Døme
    • eg vil ikkje vyrde slik slarv;
    • ho vyrde ikkje å svare meg

venleg, vennleg

adjektiv

Opphav

av ven (1

Tyding og bruk

  1. imøtekomande;
    blid, hyggjeleg
    Døme
    • vere venleg mot nokon;
    • seie nokre venlege ord;
    • få ei venleg mottaking;
    • med venleg helsing ...
  2. idyllisk, tiltalande
    Døme
    • eit venleg landskap
  3. brukt som etterledd i samansetningar: som sympatiserer med eller som hjelper, tek omsyn til den eller dei førsteleddet nemner
  4. brukt i tiltale for å oppmode til noko
    Døme
    • ver venleg å respektere dette!
    • venlegast kontakt oss i god tid!

annleistenkjande, annleistenkande

adjektiv

Tyding og bruk

som tenkjer annleis (2)
Døme
  • annleistenkjande folk
  • brukt som substantiv
    • respektere annleistenkjande

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko

handfesting

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk; jamfør norrønt handfesting ‘lovnad, avtale med handslag’ og handfestning ‘trygd, sikkerheit’

Tyding og bruk

om eldre forhold: dokument med lovnad om mellom anna å halde lov og rett og respektere privilegium som ein konge måtte skrive under på før han vart vald

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte