Bokmålsordboka
ror 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ror | roren | rorer | rorene |
Opphav
norrønt róðrBetydning og bruk
det å ro (fiske)
Eksempel
- en times, en mils ror;
- utror, tilror, innror
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ror | roren | rorer | rorene |