Bokmålsordboka
tilror
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tilror | tilroren | tilrorer | tilrorene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tilror | tilroren | tilrorer | tilrorene |