Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
  2. Eksempel
    • være dypt religiøs

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. religiøs ideologi som bygger på en strengt bokstavelig tolkning av hellige skrifter og krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnets politiske og sosiale institusjoner
    Eksempel
    • kristen fundamentalisme;
    • islamsk fundamentalisme;
    • jødisk fundamentalisme
  2. dogmatisk, kompromissløs tro eller holdning
    Eksempel
    • presidenten ble anklaget for å fremme politisk fundamentalisme

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opprinnelig navn på Haile Selassie, keiser av Etiopia 1930–1974

Betydning og bruk

religiøs bevegelse på Jamaica som dyrker Haile Selassie som en messias (2), og som er knyttet til musikkformen reggae

prøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. motgang, påkjenning;
    (religiøs) krise
    Eksempel
    • en prøvelsens tid;
    • hun har opplevd store prøvelser
  2. Eksempel
    • han er en prøvelse for sine omgivelser

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘ødeleggelse’

Betydning og bruk

organisert voldelig angrep på en etnisk eller religiøs minoritet, særlig brukt om jødeforfølgelse;

menneskeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utseende som et menneske;
jamfør ham (1, 2)
Eksempel
  • et uhyre i religiøs menneskeham

Nynorskordboka 94 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. Døme
    • vere djupt religiøs

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opphavleg namn på Haile Selassie, keisar av Etiopia 1930–1974

Tyding og bruk

religiøs rørsle på Jamaica som dyrkar Haile Selassie som ein messias (2), og som er knytt til musikkforma reggae

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grundig gransking;
    Døme
    • prøving i pensum;
    • prøvinga viste at buksa sat fint på;
    • det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
  2. påkjenning, motgang;
    (religiøs) krise;
    Døme
    • gjennomleve harde prøvingar;
    • freistinga var ei prøving for han
  3. Døme
    • han var ei prøving for sine næraste

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
    Døme
    • bli utsett for store prøvelsar i livet
  2. Døme
    • eleven er ein prøvelse for lærarane

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som ritus

Tyding og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (1

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ein som kjem til’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Døme
    • verve proselyttar

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja