Bokmålsordboka
sjaman
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjaman | sjamanen | sjamaner | sjamanene |
Opphav
gjennom russisk, trolig fra et tungusisk språkBetydning og bruk
person, som ved transe mener å kunne oppnå kontakt med ånder;
trollmann, medisinmann, åndemaner (opprinnelig blant nord- og sentralasiatiske folkeslag)