Avansert søk

574 treff

Bokmålsordboka 295 oppslagsord

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng

re 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

durskalaens andre tone

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen;
    • spissen greide ikke å få ballen i mål
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    1. være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    2. klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene

argumentere

verb

Uttale

argumenteˊre

Opphav

gjennom tysk argumentieren; fra latin

Betydning og bruk

komme med argumenter
Eksempel
  • argumentere imot noe;
  • ledelsen argumenterer med at flere ansettelser vil bli for dyrt

beskjære 1

verb

Uttale

beskjæˊre

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skjære til, klippe i fasong
    Eksempel
    • beskjære en hekk;
    • beskjære et tre
  2. i overført betydning: redusere
    Eksempel
    • budsjettet ble kraftig beskåret;
    • utgiftene ble kraftig beskåret

predisponere

verb

Uttale

preˊdisponere eller  predisponeˊre

Opphav

fra latin; av pre-

Betydning og bruk

på forhånd gjøre mottakelig eller anlagt for
Eksempel
  • et gen som predisponerer for visse sykdommer;
  • mange er så å si predisponert for alkoholisme

predeterminere

verb

Uttale

predetermineˊre

Opphav

av latin pre- og determinare ‘avgrense’; jamfør pre-

Betydning og bruk

predestinere

verb

Uttale

predestineˊre

Opphav

av latin pre- og destinare ‘bestemme’; jamfør pre-

Betydning og bruk

Eksempel
  • være predestinert til noe

posjere

verb

Uttale

påsjeˊre

Opphav

av fransk poche ‘lomme’

Betydning og bruk

varme opp til en temperatur like under kokepunktet

Faste uttrykk

deklamere

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
    Eksempel
    • deklamere et dikt
  2. snakke svulstig eller oppstyltet
    Eksempel
    • deklamere noe høyt og tydelig;
    • deklamere sine meninger

Nynorskordboka 279 oppslagsord

re

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

andre tone i durskalaen

deklassere

deklassera

verb

Uttale

deklaseˊre

Opphav

av fransk de- og classe ‘klasse’; jamfør de-

Tyding og bruk

setje ned i lågare samfunnsklasse eller stand (1, 5);
Døme
  • kjenne seg deklassert etter konkursen

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

då

Opphav

frå italiensk på 1600-talet brukt i staden for ut (første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn

Tyding og bruk

første tone i durskalaen
Døme
  • do re mi …

fa

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

fjerde tone i durskalaen
Døme
  • do re mi fa …

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenamna sol (2 og mi (1

Tyding og bruk

det å syngje tonar med særskilde stavingar, som do-re-mi osb.;
jamfør solfege

argumentere

argumentera

verb

Uttale

argumenteˊre

Opphav

gjennom tysk argumentieren; frå latin

Tyding og bruk

kome med argument
Døme
  • argumentere for noko;
  • dei argumenterer med at løysinga vil bli billigare på lang sikt

predisponere

predisponera

verb

Uttale

preˊdisponere eller  predisponeˊre

Opphav

frå latin; av pre-

Tyding og bruk

gjere mottakeleg på førehand
Døme
  • vere predisponert for tannròte;
  • slike opplevingar predisponerer for psykiske plager seinare i livet

predeterminere

predeterminera

verb

Uttale

predetermineˊre

Opphav

av latin pre- og determinare ‘avgrense’; jamfør pre-

Tyding og bruk

predestinere

predestinera

verb

Uttale

predestineˊre

Opphav

av latin pre- og destinare ‘fastsetje’; jamfør pre-

Tyding og bruk

avgjere ein lagnad på førehand
Døme
  • vere predestinert til noko

posjere

posjera

verb

Uttale

påsjeˊre

Opphav

av fransk poche ‘lomme’

Tyding og bruk

varme opp til ein temperatur like under kokepunktet

Faste uttrykk