Nynorskordboka
bekymre
bekymra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekymraå bekymre | bekymrar | bekymra | har bekymra | bekymr!bekymra!bekymre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bekymra + substantiv | bekymra + substantiv | den/det bekymra + substantiv | bekymra + substantiv | bekymrande |
Uttale
bekjymˊreOpphav
gjennom bokmål, frå lågtysk; samanheng med kummerTyding og bruk
skape angst hos nokon;
uroe
Døme
- utviklinga bekymrar mange
Faste uttrykk
- bekymre seguroe seg
- bekymre seg for helsa;
- ha mykje å bekymre seg over