Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

legge trykk på;
trykke, klemme
Eksempel
- presse saften av en appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
Eksempel
- presse planter til herbariet;
- hun presser klær
tvinge, drive
Eksempel
- presse noen til å gjøre noe;
- presse motparten over på defensiven;
- presse prisene ned;
- hun presser seg inn på bussen;
- de presset på kommunen for å få større bevilgninger
- brukt som adjektiv:
  kjenne seg presset;
  komme i en presset situasjon
utnytte for sterkt;
drive til for stor ytelse
Eksempel
- presse motoren
tvinge til seg noe
Eksempel
- presse penger av noen

Faste uttrykk

presse gjennom
få gjennomført trass i motstand
presse gjennom et forslag
presse på
drive opp farten eller intensiteten
presse på for å få gjort noe;
problemene presser seg på
presse sitronen
få mest mulig ut av noe

Artikkelside

presse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, fra middelalderlatin; samme opprinnelse som presse (

Betydning og bruk

innretning til å presse noe med
- - hvitløkpresse
  - høypresse
  - saftpresse
maskin til å trykke aviser, bøker og lignende med
- - trykkpresse
fellesbetegnelse for aviser, tidsskrifter og lignende
Eksempel
- arbeiderbevegelsens presse;
- en fri og uavhengig presse
- - dagspresse
  - fagpresse
  - ukepresse
pressefolk, journalister
Eksempel
- pressen var til stede
omtale i aviser eller lignende
Eksempel
- få god presse

Artikkelside

tyne ut

Betydning og bruk

Se: tyne

presse ut;
(nesten) bruke opp
Eksempel
- tyne ut de siste kreftene;
- det er grenser for hvor mye vi kan tyne ut av ressursene
gjøre utarmet;
pine ut
Eksempel
- tyne ut matjorda

Artikkelside

presse gjennom

Betydning og bruk

få gjennomført trass i motstand;

Se: presse

Eksempel

presse gjennom et forslag

Artikkelside

presse på

Betydning og bruk

drive opp farten eller intensiteten;

Se: presse

Eksempel

presse på for å få gjort noe;
problemene presser seg på

Artikkelside

knytte hånden

Betydning og bruk

presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball;

Se: knytte

Artikkelside

knytte neven

Betydning og bruk

presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;

jamfør knyttneve;

Se: knytte

Artikkelside

drive seg

Betydning og bruk

Se: drive

presse seg selv til å gjennomføre;
arbeide hardt
Eksempel
- de driver seg selv til døde;
- jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
Eksempel
- de drev seg fram over isen

Artikkelside

binde seg

Betydning og bruk

Se: binde

forplikte seg
Eksempel
- binde seg til et politisk program;
- for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
- han vil ikke binde seg til noen ennå
oppføre seg ufritt;
presse seg over evne
Eksempel
- spillerne binder seg når de vet de må score

Artikkelside

sette tommeskruen på

Betydning og bruk

presse (noen) til (å gjøre noe);

Se: tommeskrue

Artikkelside

Nynorskordboka 129 oppslagsord

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

leggje trykk på;
trykkje, klemme
Døme
- presse safta av ein appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
Døme
- presse planter;
- han pressar buksene sine
tvinge, drive
Døme
- han vart pressa til å gjere det;
- presse seg inn på bussen;
- bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
- presse motparten over på defensiven;
- heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
- presse prisane ned
- brukt som adjektiv:
  kjenne seg pressa;
  vere i ein pressa situasjon
utnytte for sterkt;
prøve å tvinge
Døme
- presse motoren
tvinge til seg noko
Døme
- presse pengar av nokon

Faste uttrykk

presse gjennom
få gjennomført trass motstand
presse gjennom eit framlegg
presse på
drive opp farta eller intensiteten
problema pressar på
presse sitronen
få mest mogleg ut av noko

Artikkelside

presse 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå mellomalderlatin; same opphav som presse (

Tyding og bruk

innretning til å presse noko med
- - høypresse
  - kvitlaukpresse
  - saftpresse
maskin til å prente aviser, bøker og liknande med
- - trykkpresse
samnemning for aviser, tidsskrift og liknande
Døme
- ei fri og ubunden presse;
- få god omtale i pressa
- - dagspresse
  - fagpresse
  - vekepresse
pressefolk, journalistar
Døme
- pressa møtte opp i regjeringsbygget
omtale i aviser eller liknande
Døme
- framsyninga fekk god presse

Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
- køyre bil;
- dei skal lære å køyre gravemaskin;
- køyre hest;
- bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
- køyre stein i trillebåra;
- eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart;
gå (1, 5), trafikkere (1)
Døme
- bussen køyrer kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
- køyre forbi;
- køyre heim;
- køyre landevegen;
- bilen køyrer i 80 km/t;
- dei køyrde ti mil
halde i gang;
drive (3, 4)
Døme
- fabrikken køyrde tre skift;
- køyre på for fullt
setje i gang;
gjennomføre
Døme
- kinoen køyrer filmen fleire gonger;
- operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
- dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne (4, 2), ake (2)
Døme
- dei køyrer slalåm;
- køyre på rattkjelke
støyte (1), stikke (2, 1)
Døme
- køyre kniven i noko;
- køyre noko fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Døme
- køyre nokon på dør

Faste uttrykk

kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
- presse ein motor opp i høg yting
- drive nokon hardt;
  oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
- ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkøyring (3)
  køyre inn det nye systemet
- ta att eit forsprang;
  nå att
  ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
  dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
- setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
  brøyte
  han køyrer opp skiløyper kvar vinter
- ta sertifikat
køyre over
ta luven frå;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger;
kome opp i store vanskar

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

anstrengje, anstrenge

anstrengja, anstrenga

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’

Tyding og bruk

røyne (, 1), presse (, 4)

Døme

anstrengje auga

Faste uttrykk

anstrengje seg
gjere seg umak;
leggje seg i selen;
røyne seg

Artikkelside

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (

Tyding og bruk

gjere ende på;
øydeleggje, utrydde;
drepe
Døme
- tyne ugraset;
- tyne alle tilløp til kritikk;
- bjørnen tynte sauene
fare ille med;
pine, plage;
mobbe
Døme
- dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
- han gjekk lei av å tyne meg
drive til å yte mest mogleg
Døme
- tyne bøndene;
- ho tynte seg sjølv;
- han tyner motoren
kaste bort, sløse
Døme
- tyne bort pengane

Faste uttrykk

tyne ut
- nytte heilt ut;
  presse ut
  det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
- gjere utarma;
  pine ut
  tyne ut distrikta

Artikkelside

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

presse, skuve eller bøye med fysisk makt
Døme
- tvinge inn ein kile;
- ho tvinga saman greinene;
- tvinge seg gjennom sperringa
få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
bruke tvang (1);
presse;
jamfør tvingande og tvungen
Døme
- boka tvingar ein til å tenkje etter;
- ho tvingar maten i seg;
- han tvinga fram ein smil
få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
Døme
- tvinge gjennom eit vedtak;
- tvinge nokon til å tilstå;
- bli tvinga til å gå av;
- tvinge fram ei godkjenning;
- dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
tvinge seg fram
vere umogleg å hindre
reforma vil tvinge seg fram
tvinge under seg
ta makt over;
leggje under seg
tvinge under seg eit land

Artikkelside

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

presse, klemme;
jamfør trykkjande (1)
Døme
- han trykte handa hennar;
- trykkje på knappen;
- trykkje hardt på bremsen;
- bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
- han trykkjer nasen flat mot vindauget;
- trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
- barnet trykkjer seg inn til mora;
- dei trykte seg saman under parasollane
vere avventande og kjenne seg brydd;
jamfør trykkjande (3) og trykt (2)
Døme
- dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
vere i ein vanskeleg situasjon
Døme
- vi må hjelpe der det trykkjer mest
underkue
Døme
- kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
prente;
jamfør trykt (1)
Døme
- trykkje bøker
lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
Døme
- trykkje mønster på stoff
om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
Døme
- ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

kvar skoen trykkjer
kvar vanskane ligg
leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
trykkje på
gjere seg gjeldande
einsemda trykkjer på
trykkje på dei rette knappane
gjere det rette i ein viss situasjon
trykkje til
gjere eit krafttak
dei trykkjer til med angrepsspelet
trykkje til sitt bryst
godkjenne;
like godt
ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

Artikkelside

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
kome med trugsmål;
jamfør trugande (1)
Døme
- truge nokon med kniv;
- truge til seg pengar;
- han vart truga til å la saka liggje;
- truge med streik;
- han trugar med å politimelde henne;
- ho truga i seg maten;
- han både lokka og truga
overtale, nøyde
Døme
- dei laut trugast til bords
vere ein trugsel for;
verke farleg (for);
jamfør trugande (2)
Døme
- fienden trugar landet;
- det trugar med regn;
- huset trugar med å rase saman;
- fleire hus var truga av brannen;
- stoda hans er truga;
- sigeren var aldri truga

Faste uttrykk

truge på livet
kome med trugsler om å drepe
han truga henne på livet;
dei kjende seg truga på livet

Artikkelside

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (

Tyding og bruk

presse, trykke
Døme
- trengje på for å kome fram;
- trengje seg saman kring nokon;
- ho trengjer seg fram;
- dei har trengd seg inn;
- folk trengde seg ut gjennom døra
i overført tyding: streve med å kome fram til noko
Døme
- ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

trengje gjennom
bli høyrd;
få merksemd
han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
trengje seg innpå nokon
vere innpåsliten
han ville ikkje trengje seg innpå henne
trengje unna
drive unna;
konkurrere ut
engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda

Artikkelside

Side 1 av 13

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

presse 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

presse 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tyne ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

presse gjennom

Betydning og bruk

Eksempel

presse på

Betydning og bruk

Eksempel

knytte hånden

Betydning og bruk

knytte neven

Betydning og bruk

drive seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

binde seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sette tommeskruen på

Betydning og bruk

Nynorskordboka 129 oppslagsord

presse 2II

pressa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

presse 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

køyre

køyra

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

presse 2

presse 1

presse 2

presse 1

slå 2

tyne 2

tvinge 2

truge 3, true

trengje, trenge 2