Nynorskordboka
plage 2
plaga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plagaå plage | plagar | plaga | har plaga | plag!plaga!plage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| plaga + substantiv | plaga + substantiv | den/det plaga + substantiv | plaga + substantiv | plagande |
Opphav
norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latinTyding og bruk
Døme
- varmen plagar meg;
- ho var plaga av vonde draumar
Faste uttrykk
- plage livet av nokonvere til stor sjenanse for nokon
- han plagar livet av henne med historiene sine