Nynorskordboka
tvinge 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tvinge | tvinga | tvinger | tvingene |
Opphav
samanheng med tvinge (2Tyding og bruk
reiskap (med skruinnretning) til å halde fast eller presse saman arbeidsstykke eller liknande med