Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

bedre, dyktigere eller lignende;
i særklasse;
suveren (2, 2)
Eksempel
- hun var dem helt overlegen i alt;
- en overlegen kunstner
klar (1, 7)
Eksempel
- en overlegen vinner
- brukt som adverb:
  seire overlegent
som har store tanker om seg selv;
storsnutet, hoven
Eksempel
- en overlegen fyr

Artikkelside

overlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

legespesialist ved sykehus med selvstendig faglig ansvar

Artikkelside

være stor på det

Betydning og bruk

være kry eller overlegen;

Se: stor

Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (

Betydning og bruk

spill i whist eller bridge der en av partene tar alle stikkene (1
Eksempel
- vinne storeslem
overlegen seier eller svært godt resultat
Eksempel
- norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

gjøre/ta storeslem
- ta alle stikkene (1
- oppnå et svært godt resulatat
  han gjorde storeslem under NM med tre gull;
  filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

kattens lek med musa

Betydning og bruk

oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke;

Se: katt, mus

Eksempel

håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort

Artikkelside

høy på pæra

Betydning og bruk

overlegen;

Se: høy, pære

Artikkelside

se ned på noen

Betydning og bruk

føle ser overlegen overfor noen;

forakte;

Se: se

Eksempel

han ser ned på alle som tjener mindre enn ham

Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

oppfatte med øyet;
oppdage, få øye på
Eksempel
- hun ser ikke uten briller;
- han så båtene i havnen;
- han ser seg selv i speilet;
- har du sett henne?
- plutselig så jeg det lå noe i veien;
- se! Et stjerneskudd!
rette blikket i en bestemt retning;
betrakte;
stirre, kikke
Eksempel
- se ut gjennom vinduet;
- de så på tv;
- hun ser i avisa;
- han så en film;
- de så på utstillingen
forstå (1), skjønne;
innse
Eksempel
- han er rik, ser du;
- der ser du hvordan det kan gå;
- jeg kan ikke se at dette er noe problem;
- så langt jeg kan se, er det ingen problemer
få lære eller oppleve, erfare;
finne (4, 1), oppdage;
komme fram til
Eksempel
- vi får se, kanskje det går bra;
- en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
- jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
- vi så hjembyen vår på en ny måte
legge positivt merke til;
vise forståelse for, anerkjenne (2)
Eksempel
- den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
- hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
- det er viktig for en leder å se de ansatte
ville (2, 1), ønske (2;
foretrekke
Eksempel
- jeg ser helst at du går;
- retten så helst at partene fant en minnelig løsning
være sammen med;
treffe (1), møte
Eksempel
- han så mora hver helg;
- når skal du se henne igjen?
- vi har ikke sett noe til ham i det siste
betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
Eksempel
- stort sett er folk veldig hjepsomme;
- teoretisk sett var det en god plan;
- hun ser seg selv som en helt;
- du ser alltid ting på din egen måte;
- isolert sett har endringene små konsekvenser;
- faglig sett har elevene blitt bedre
tenke etter, fundere
Eksempel
- la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

ikke se ut
være fæl å se på
rommet ditt ser ikke ut;
han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
se bort/vekk fra
ikke ta hensyn til;
ikke regne med;
ignorere
se bort fra en regel;
du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
se an
vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
tenke nærmere over;
avvente
vi ser an situasjonen først;
vi må se det an noen dager;
han så tiden litt an før han bestemte seg;
la oss se været an før vi drar;
han ser sine folk an
se etter
- passe på noen eller noe
  han ser etter onkelbarna sine i helgen;
  kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
- lete etter noen eller noe
  hun ser etter brillene sine
se for seg
forestille seg;
framkalle i bevisstheten
de ser for seg en sydhavsøy;
hun så ansiktene deres for seg
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se innom
besøke noen (kort);
slå av en prat
jeg så innom ham på vei hjem
se ned på noen
føle ser overlegen overfor noen;
forakte
han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
se opp
vær oppmerksom;
pass på!
se opp!
se opp for takras!
du må se opp for løse esker
se opp til
sette høyt;
beundre
se over
kontrollere noe
kan du se over denne teksten for skrivefeil?
se på
- granske, undersøke;
  vurdere
  politiet så på saken;
  dette er noe vi må se nøyere på
- kaste et blikk på;
  ta i øyesyn
  vil du være med å se på den nye leiligheten?
  han snudde seg og så på meg
se seg nødt/tvunget til
måtte gjøre noe
vi så oss nødt til å selge huset;
regjeringen så seg tvunget til å gå av
se seg om/omkring/rundt
- lete etter noe eller noen
  du må se deg rundt etter nye alternativer;
  han ser seg om etter fjernkontrollen;
  hun så seg omkring etter et ledig bord
- kikke rundt seg
  han så seg om på det nye kontoret;
  jeg kommer bare for å se meg omkring
- reise rundt
  hun vil se seg om i verden;
  turistene ser seg rundt i storbyen;
  jeg liker å se meg omkring i verden
se seg råd/i stand til
kunne eller ha anledning til å gjøre noe
hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
i år ser vi oss råd til å dra på ferie
se seg for
passe seg;
gå forsiktig
se deg for! Det er glatt her
se seg ut
velge ut
jeg har sett meg ut et nytt spisebord
se så
brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
brukt for å skape oppmerksomhet om noe
se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
se så, nå kan dere gå inn
se til
- passe på;
  ha tilsyn med, ha ansvar for
  se til barna;
  jeg ser til huset mens de er borte;
  jeg skal se til at vi låser før vi går
- ta fatt på;
  sette i gang med
  nå må du se til å stå opp
se ut
ha en bestemt framtoning;
framstå (2)
du ser frisk ut;
hun ser virkelig dum ut
se ut som/til
- gi inntrykk av;
  likne
  gutten så ut som en liten engel;
  hun ser ut til å være en smarting;
  han ser ut til å kjede seg
- gi grunn til å tro at noe vil skje;
  ligge an til, late til
  det ser ut til at det blir regn i morgen
ser man det
brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
ser man det, han har fått ny kjæreste
være … å se til
framstå på en gitt måte
hun er flott å se til;
han var imponerende å se til, kledd i full rustning

Artikkelside

nesa i sky/været

Betydning og bruk

brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra;

Se: nese

Eksempel

de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
han stakk nesa i været og gikk;
gå med nesa høyt i sky

Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

meir dugande, betre;
i særklasse;
suveren (2
Døme
- ho var heilt overlegen i alt
klar (1, 7)
Døme
- ein overlegen siger
- brukt som adverb:
  vinne overlegent
som har store tankar om seg sjølv;
hoven, innbilsk, sjølvgod
Døme
- ein overlegen fyr

Artikkelside

overlege, overlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

legespesialist ved sjukehus med sjølvstendig fagleg ansvar

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

vere stor på det

Tyding og bruk

vere kry eller overlegen;

Sjå: stor

Artikkelside

storeslem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk grand slam; jamfør slem (

Tyding og bruk

spel i whist eller bridge der ein av partane tek alle stikka (1
overlegen siger eller svært godt resultat
Døme
- norsk storeslem i langrennsporet

Faste uttrykk

gjere/ta storeslem
- ta alle stikka (1
- oppnå eit svært godt resultat
  partiet gjorde storeslem i valet;
  utøvaren tok storeslem i EM

Artikkelside

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet

Døme

korterma skjorte;
ta på seg skjorta

- bunadsskjorte
- flanellskjorte
- hawaiiskjorte

Faste uttrykk

ei sjel og ei skjorte
person utan eige
jobbe skjorta av seg
arbeide svært hardt;
anstrengje seg til det ytste
koste skjorta
vere svært dyr
spele skjorta av nokon
vise seg overlegen i spel

Artikkelside

pære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pera ‘pæretre’; frå latin pirum ‘pære’

Tyding og bruk

frukt av pæretre
Døme
- ete ei pære
glaskolbe som liknar på ei pære (1, 1), med glødetråd eller lysdiode til elektrisk straum
Døme
- skifte pære i lampa
- - LED-pære
  - lyspære
  - sparepære

Faste uttrykk

blaut på pæra
mentalt svekt;
sløv
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker

Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
jamfør snute (2, 1)
Døme
- ha krum nase;
- vere tett i nasen;
- det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
- - haukenase
  - oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen);
luktesans
Døme
- hunden har ein skarp nase
i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
sans (2), teft (3)
Døme
- ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
- nasen på eit fly;
- skipet snudde nasen mot aust;
- det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
- ha sorg eller kjenne skam
- vere kraftig forkjølt med rennande nase
  eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
sprade forbi alle med nasen i vêret;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)

Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Tyding og bruk

baksida av halsen
Døme
- vere stiv i nakke og rygg;
- kjærteikne nakken
- - oksenakke
øvste del av ryggen
Døme
- dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting;
- ta skia på nakken
bakre del av noko som minner om ein nakke (1), til dømes bakre del på kniv- eller økseblad
bergknatt

Faste uttrykk

få nokon på nakken
få nokon etter seg;
få med nokon å gjere
ein råkøyrar kan få politiet på nakken
ha auge i nakken
vere på vakt, vere påpasseleg
kaste med nakken
vere overlegen
knekkje nakken
ta på seg noko ein ikkje greier
ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
ta beina på nakken
skunde seg;
flykte av stad
ta seg sjølv i nakken
ta seg saman

Artikkelside

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
jamfør husmus, markmus
Døme
- katten fanga mus
folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

fjellet fødde ei mus
(etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
stille som ei mus
svært stille
han sat stille som ei mus;
ungane er stille som mus

Artikkelside

Resultat per side: