Bokmålsordboka
underlegen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
underlegen | underlegent | underlegne | underlegne |
Opphav
etter tysk egentlig ‘som ligger under’Betydning og bruk
mindre god, mindre dyktig eller lignende enn
Eksempel
- være sin motstander underlegen;
- føle seg underlegen overfor en