Nynorskordboka
underlegen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| underlegen | underlegeunderlegent | underlegne | underlegne |
Opphav
etter tysk ‘som ligg under’Tyding og bruk
mindre god eller dugande
Døme
- han er motstandaren underlegen i styrke;
- kjenne seg underlegen