Nynorskordboka
underlegen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| underlegen | underlegeunderlegent | underlegne | underlegne |
Opphav
etter tysk eigenleg ‘som ligg under’Tyding og bruk
mindre god, mindre dugande, mindre sterk (enn)
Døme
- han er motstandaren underlegen (i styrke, evner e l)
- kjenne seg underlegen