Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

nokså

adverb

Betydning og bruk

til en viss grad;

ganske, temmelig

Eksempel

han så nokså frisk ut;
det var nokså mange på møtet

Faste uttrykk

nokså godt
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
jamfør nogen;
forkortet Ng

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

tålig

adverb

Betydning og bruk

noenlunde bra;

tålelig, temmelig, nokså

Eksempel

det gikk tålig bra til eksamen

Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
- stikke kniven i noen;
- stikke noen ned;
- stikke hull på noe;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på en nål;
- hun stikker ham med nålen i foten;
- myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
- hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
- det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
- stikke hånden borti noe;
- stikke noe til side;
- stikke nesen ut av vinduet;
- hun stikker papirene ned i veska;
- han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette;
dra, fare
Eksempel
- stikke bort i butikken etter noe;
- komme stikkende;
- røyskatten stakk inn i muren
være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
Eksempel
- høye fjell stakk ende til værs;
- gresstuster stikker opp av snøen;
- mobilen stakk opp av lomma;
- hodet stikker ut av vinduet;
- føttene stikker fram under dyna;
- tennene stikker ned fra overleppa
i ballspill: treffe med ball
Eksempel
- hun var flink til å stikke motspillerne
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
- stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe);
jamfør avstikkende
stikke dypt
- nå langt nedover
  båten stikker nokså dypt
- ha god forankring
  godheten hans stikker ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
planlegge retning
stikke ut kursen;
stikke ut en vei

Artikkelside

storbygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygd (1) med nokså stor befolkning

Artikkelside

større

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Betydning og bruk

stor i høyere grad enn noe eller noen det sammenlignes med
Eksempel
- hun er større enn sin mor;
- lik pris gir større rettferdighet;
- i de større kommunene
uten klar sammenlikning: nokså drøy, stor eller mye
Eksempel
- en større lekkasje;
- det var ikke større med snø

Artikkelside

lydlig

adjektiv

Opphav

av lyd (

Betydning og bruk

som gjelder lyd
Eksempel
- filmens lydlige kvalitet er nokså dårlig
fonetisk
Eksempel
- lydlige endringer i språket

Artikkelside

utflytende

adjektiv

Opphav

jamfør flyte

Betydning og bruk

som ikke har skarpe grenser eller konturer;

uskarp, utydelig, ubestemmelig, lite fast

Eksempel

utflytende farger;
hennes presentasjon av emnet var nokså utflytende

Artikkelside

tjeld 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tjaldr

Betydning og bruk

svart og hvit vadefugl med røde bein og nokså langt, rødt nebb;

Haematopus ostralegus

Artikkelside

kortvokst

adjektiv

Betydning og bruk

som er kort av vekst
Eksempel
- en kortvokst furu
i medisin: som har nokså lav kroppshøyde (under ca. 155 cm for kvinner og ca. 166 cm for menn)

Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

nokså, nokso

adverb

Tyding og bruk

til ein viss grad;

temmeleg, tolleg;

heller (, 3)

Døme

hesten er nokså stor;
eg er nokså frisk;
det varte nokså lenge;
det kom nokså mange på møtet

Faste uttrykk

nokså godt
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
forkorta Ng

Artikkelside

ein god del

Tyding og bruk

nokså mange eller mykje;

Sjå: god

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
gjerne (2, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (

Tyding og bruk

høve til å sjå vidt utover;
utsyn (1)
Døme
- ha god utsikt over dalen
det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
utsyn (2)
Døme
- nyte den vakre utsikta
stad der ein ser vidt utover;
utsyn (3)
Døme
- gå opp på utsikta
det som ser ut til å hende framover;
framtidsvon, sjanse, høve, utveg
Døme
- det er inga utsikt til betring;
- det er gode utsikter i bransjen;
- utsiktene for årsveksten;
- det er lange utsikter med prosjektet
- - framtidsutsikt
  - vêrutsikt

Artikkelside

ganske

adverb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

heilt (1, fullstendig (2)
Døme
- det er ganske enkelt feil;
- for ganske nøyaktig eitt år sidan
til ein viss grad;
nokså, heller (2, 3);
temmeleg
Døme
- ganske stor;
- ganske mykje pengar;
- det går ganske bra
brukt som adjektiv i visse uttrykk: heil (1, 3), fullstendig (1)
Døme
- ho er kjend over det ganske land

Artikkelside

tolleg

adjektiv

Opphav

av toleleg

Tyding og bruk

passeleg, bra
Døme
- ha det (så) tolleg no
brukt som adverb: nokolunde, nokså
Døme
- eit tolleg stort tre

Artikkelside

stikke djupt

Tyding og bruk

Sjå: stikke

nå langt ned
Døme
- båten stikk nokså djupt
ha god forankring
Døme
- medkjensla hans stikk ikkje djupt

Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
stinge
Døme
- stikke kniven i nokon;
- stikke nokon ned;
- stikke hol på noko;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på ei nål;
- ho stikk han i ryggen med ein dolk;
- myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
- det stakk i tanna
føre, røre
Døme
- stikke handa borti noko;
- stikke noko til sides;
- stikke nasen ut av vindauget;
- ho stikk papira ned i veska;
- han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette;
dra, fare
Døme
- stikke bort i butikken etter noko;
- kome stikkande;
- røyskatten stakk inn i muren
vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
- i New York stikk skyskraparar til vêrs;
- staurane stakk opp av snøen;
- paraplyen stakk opp av veska;
- hovudet stakk ut av vindauget;
- føtene stikk fram under dyna;
- føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
- ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
- stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko);
jamfør avstikkande
stikke djupt
- nå langt ned
  båten stikk nokså djupt
- ha god forankring
  medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs;
stikke ut ein veg

Artikkelside

om nokre få/eit par straksar

Tyding og bruk

om ei lita stund;

nokså snart;

Sjå: straks

Artikkelside

straks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av straks (

Tyding og bruk

ørlita stund

Faste uttrykk

om nokre få/eit par straksar
om ei lita stund;
nokså snart

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

nokså

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tålig

Betydning og bruk

Eksempel

stikke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

storbygd

Betydning og bruk

større

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

lydlig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

utflytende

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tjeld 1I

Opphav

Betydning og bruk

kortvokst

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 91 oppslagsord

nokså, nokso

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

ein god del

Tyding og bruk

god

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

stikke 2

tjeld 1

stikke 2

straks 1