Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

nøgd 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nøgð, av nóg ‘nok’

Betydning og bruk

tilstrekkelig eller rikelig mengde
Eksempel
  • de hadde nøgda med mat

nøyd, nøgd 2

adjektiv

Opphav

av nynorsk nøye

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er vel nøyd med den nye bilen

Nynorskordboka 57 oppslagsord

nøgd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nøgð, av nóg ‘nok’

Tyding og bruk

forråd som er stort nok;
rikeleg mengd
Døme
  • ha nøgda av gjeremål;
  • få nøgda av fisk;
  • det er nøgda av oppgåver å gripe fatt i;
  • få nøgda si

nøgd 2

adjektiv

Opphav

av nøye (3

Tyding og bruk

Døme
  • vere nøgd med lite;
  • han er nøgd med at vi plukkar opp bosset

nøye 3

nøya

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Tyding og bruk

gjere nøgd (2;
gje nok

Faste uttrykk

  • nøye seg
    vere nøgd;
    ta til takke;
    slå seg til tols
    • nøye seg med det ein får

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur;
  • eg liker ikkje ansjos

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen

velnøgd

adjektiv

Opphav

jamfør nøgd (2

Tyding og bruk

godt nøgd;
Døme
  • vere korkje velnøgd eller misnøgd

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho solar leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    1. vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    2. nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  4. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt

rose 3

rosa

verb

Opphav

norrønt hrósa

Tyding og bruk

uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort;
lovprise, låte vel over
Døme
  • rose elevane for flott innsats;
  • eg kan ikkje få rosa venene mine nok
  • brukt som adjektiv:
    • få rosande omtale

Faste uttrykk

  • rose seg av
    vere kry av eller kyte av

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute