Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
20 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
mule
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
furte
,
surmule
Artikkelside
mule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
múli
;
jamfør
munn
Betydning og bruk
munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
Eksempel
klappe hesten på mulen
åpning på pose eller sekk
Artikkelside
maule
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
maul
‘munn’
;
beslektet med
mule
(
1
I)
og
mumle
Betydning og bruk
tygge lenge på tørr mat
Eksempel
maule
brød
spise bare én slags mat uten det som hører til
Eksempel
maule
pålegg
;
maule
kjøtt
Artikkelside
mumle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
snakke lavt og utydelig
Eksempel
stå og
mumle
for seg selv
;
mumle
i skjegget
Artikkelside
mukke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mucken
‘snakke med halvåpen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre innvendinger
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misfornøyd
Eksempel
ta imot ordrer uten å
mukke
;
hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å
mukke
Artikkelside
mulle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
snakke lavt og utydelig (for seg selv)
;
mumle
Eksempel
hva er det du går og
muller
om?
nynne
Artikkelside
surmule
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mule
(
2
II)
Betydning og bruk
furte
Eksempel
gå og
surmule
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
sette opp et
surmulende
uttrykk
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
mule
2
II
mula
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
furte
,
surmule
Artikkelside
mule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
múli
;
jamfør
munn
Tyding og bruk
munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
Døme
ho klappar kua på den mjuke mulen
opning på ein pose
eller
sekk
Artikkelside
mulle
mulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv)
;
mumle
Døme
han mulla noko om at han ville fare
nynne
Artikkelside
smaul
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
hugnad (i)
;
lyst (på)
Døme
ha smaul på noko
;
hald smaulen din
–
styr lysta di
Artikkelside
frøse
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mule på hest
Artikkelside
maule
maula
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
maul
‘munn’
;
samanheng
med
mule
(
1
I)
og
mumle
Tyding og bruk
tyggje, ete seint, gomle
ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
Døme
maule kjøt
;
maule pålegg
Artikkelside
myle
myla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mýla
‘setje mulen fram’
;
av
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
henge med leppa
;
gjere sure miner
;
furte
dra på smilebandet
;
smile skjelmsk
slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
Døme
myle ljåen
Artikkelside
muse
3
III
musa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
kviskre
Artikkelside
smuske
smuska
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
småle, le i skjegget
Døme
smuske og le
Artikkelside
mukke
2
II
mukka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mucken
‘snakke med halvopen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
kome med innvendingar
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misnøgd
Døme
mukke imot
;
ta imot ordrar utan å mukke
;
ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100