Artikkelside

Bokmålsordboka

mulle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å mullemullermullahar mullamull!
mullethar mullet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
mulla + substantivmulla + substantivden/det mulla + substantivmulla + substantivmullende
mullet + substantivmullet + substantivden/det mullede + substantivmullede + substantiv
den/det mullete + substantivmullete + substantiv

Opphav

jamfør mule (1

Betydning og bruk

  1. snakke lavt og utydelig (for seg selv);
    Eksempel
    • hva er det du går og muller om?