Nynorskordboka
stryte
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stryte | stryta | stryter | strytene |
Opphav
av strutTyding og bruk
- munn som står fram;
- samansnurpa, framståande opning
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stryte | stryta | stryter | strytene |