Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. jamfør leik (1
    Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

lek 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Aleksander den store, som er avbildet på mynten

Betydning og bruk

myntenhet i Albania
Eksempel
  • 1 lek = 100 qindarka
Artikkelside

lek 3, leg

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lavtysk; fra gresk laikos ‘som tilhører folket’

Betydning og bruk

  1. som ikke er presteviet
  2. Eksempel
    • lek og lærd
Artikkelside

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • leke blindebukk;
    • leke sisten
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside

snøballkrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lek der en kaster snøballer på hverandre
Artikkelside

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Betydning og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskaper;
    kunnskapsrik
    Eksempel
    • munkene var lærde menn;
    • boka kan leses av både lek og lærd
    • brukt som substantiv:
      • det var enighet blant de lærde
  2. som vitner om eller er preget av boklig lærdom
    Eksempel
    • en lærd avhandling;
    • lærd stil

Faste uttrykk

  • de lærde strides
    de sakkyndige er uenige
Artikkelside

spill 2, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse;
    veksling
    Eksempel
    • nordlysets spill;
    • høstfjellets spill av farger
  2. livlig virksomhet
    Eksempel
    • kreftenes frie spill
  3. Eksempel
    • et spill med ord
  4. Eksempel
    • et spill av tilfeldigheter
  5. organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
    Eksempel
    • dommeren satte spillet i gang;
    • laget viste godt spill;
    • ballen er ute av spill
  6. sett med kort, brikker eller lignende til å spille med
    Eksempel
    • sjakk er et spill hvor en må tenke mye
  8. aktivitet der en satser penger eller lignende i håp om fortjeneste
    Eksempel
    • tape penger i spill
  9. Eksempel
    • det er forbudt å skyte tiur på spill
  10. Eksempel
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  11. tilgjorthet
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans side
  12. enkelt parti, omgang av spill (2, 6)
    Eksempel
    • vinne første spillet

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • drive sitt spill med noen
    drive ap med noen;
    holde noen for narr
  • fritt spill
    spillerom
    • ha fritt spill;
    • gi fritt spill;
    • kommersielle krefter får fritt spill
  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • sette på spill
    risikere å tape eller miste
    • sette æren på spill
  • sette ut av spill
    • overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen satte dem helt ut av spill
    • hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har satt meg ut av spill i flere uker
  • slå spillet over ende
    brått avbryte noe
  • spill for galleriet
    falsk eller hyklersk opptreden brukt for å gjøre andre til lags
    • høringen var et spill for galleriet;
    • tomme ord og spill for galleriet
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt
    • store beløp kan stå på spill
Artikkelside

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (1

Betydning og bruk

  1. sistemann i lek
    Eksempel
    • bli sisten
  2. barnelek der det gjelder å nå igjen en deltaker og gi hen et slag idet en roper ‘sisten!’
    Eksempel
    • gi en sisten
Artikkelside

ulærd

adjektiv

Opphav

jamfør lærd

Betydning og bruk

som mangler boklige eller faglige kunnskaper;
Eksempel
  • en ulærd lærer;
  • være ulærd i kunsthistorie
  • brukt som substantiv:
    • forsøke å nå ut til de ulærde
Artikkelside

den som er med på leken, får smake/tåle steken

Betydning og bruk

den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene;
Se: lek, stek
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

lek 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Aleksander den store, som er avbilda på mynten

Tyding og bruk

mynteining i Albania
Døme
  • 1 lek = 100 qindarka
Artikkelside

lek 2, lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom
Døme
  • ein lek på ei skute
Artikkelside

lek 3, lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lågtysk leck; av leke (3

Tyding og bruk

som lek, som er utett
Døme
  • bytta er lek;
  • gummislangen er lek;
  • båten sprang lek
Artikkelside

lek 4

adjektiv

Opphav

norrønt leikr, gjennom lågtysk; frå gresk laikos ‘som høyrer til folket’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er prestevigd
  2. som ikkje er faglært eller sakkunnig;
    Døme
    • lek og lærd
Artikkelside

leke 4

leka

verb

Opphav

samanheng med likke

Tyding og bruk

Artikkelside

leke 3

leka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt leka; truleg frå lågtysk lecken

Tyding og bruk

  1. renne, drype, sive gjennom mindre opningar
    Døme
    • vatnet lak inn i båten;
    • lufta lak ut av ballongen;
    • det lek gass frå røyret
  2. i overført tyding: bli kjend
    Døme
    • løyndomen lak ut
  3. vere utett, ha sprekker eller hol
    Døme
    • spannet lek;
    • taket lek;
    • leke som ein sil
  4. i overført tyding: røpe noko for nokon
    Døme
    • leke viktige opplysningar til pressa
Artikkelside

lekkasje

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk leckasie og nederlandsk lekkage

Tyding og bruk

  1. det å leke ut;
    stad der noko lek ut;
    Døme
    • det er lekkasje frå tanken;
    • finne lekkasjen på leidninga
  2. i overført tyding: medviten røping av opplysningar;
    brot på hemmeleghald
    Døme
    • saka vart kjend på grunn av lekkasje i styret
Artikkelside

leke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leki; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom;
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside