Avansert søk

285 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

kor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’

Betydning og bruk

  1. gruppe som synger en- eller flerstemmig
    Eksempel
    • et blandet kor;
    • en komposisjon for kor og orkester
  2. bakgrunnssangere for en vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
    Eksempel
    • kjøre kor
  4. flokk som sier noe samtidig
    Eksempel
    • si noe i kor
  5. musikkstykke for kor (1);
    Eksempel
    • alle sang med på koret
  6. del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
    Eksempel
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
    personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans

kore

verb

Betydning og bruk

  1. synge i kor (2)
    Eksempel
    • hun har koret for mange kjente artister
  2. spille kor (3)

tenor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; av italiensk tenore

Betydning og bruk

  1. mannsstemme som ligger høyt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • ha en klokkeren tenor;
    • prestens lyse tenor
  2. tenorstemme i opera, kor eller lignende
    Eksempel
    • synge tenor
  3. Eksempel
    • en italiensk tenor
  4. instrument i samme toneleie som tenor (1);

hva er greia?

Betydning og bruk

brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon;
Se: greie
Eksempel
  • hvorfor synger du i kor, hva er greia?

blandet, blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: mangeartet, sammensatt
    Eksempel
    • en blandet fornøyelse;
    • få en blandet mottakelse;
    • nyheten ble mottatt med blandede følelser

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av hvert
    • det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye annet;
    • publikum i kveld er ganske så blanda drops
  • blandet kor
    kor med både mannsstemmer og kvinnestemmer;
    blandetkor
  • blandet selskap
    lag eller selskap med mange forskjellige mennesker
  • blandet tall
    tall sammensatt av et helt tall og en brøk

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Betydning og bruk

spiss, stikkende planteutvekst
Eksempel
  • ingen roser uten torner;
  • torn med mothaker

Faste uttrykk

  • en torn i øyet/kjøttet
    en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
    noe som (stendig) plager en;
    jamfør ha et horn i siden til
    • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
    • bli oppfattet som en torn i kjøttet
  • en torn i kjødet
    (fra 2. Kor 12,7) ha noe som stadig plager en

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen
    Eksempel
    • synge en sang;
    • juble og synge;
    • synge i et kor;
    • han har gått og sunget i flere årtatt undervisning i sang;
    • synge på en tilstelning;
    • synge julen innbegynne julefeiringen med sang;
    • alle sang med;
    • gå og synge på en slager
  2. Eksempel
    • fuglene sang
    • frambringe lyder som minner om sang
      • gresshoppene sang langs veikanten
  3. skifte mellom høye og lave toner når en snakker
    Eksempel
    • nordlendingene synger så når de snakker
  4. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
    • smelle (3
      • han slo i bordet så det sang
    • suse
      • bekken synger i sommerkvelden;
      • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge ut
    si det en virkelig mener

synd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. handling, tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • få forlatelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder1. Kor 15,3;
    • bekjenne sine synder;
    • syndens lønn er dødenRom 6,23;
    • arvesynd, dødssynd
  2. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • nei, så synd!sørgelig, ille;
    • det er synd å si at det var pent;
    • det var både synd og skam;
    • være synd på, i en

Faste uttrykk

  • leve i synd
    • leve et syndefullt liv
    • særlig om eldre forhold: ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre

greie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier

filharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som dyrker (klassisk) musikk for kor og orkester
Eksempel
  • filharmonisk selskap

Faste uttrykk

Nynorskordboka 239 oppslagsord

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst

kore

kora

verb

Tyding og bruk

  1. syngje i kor (1, 2)
    Døme
    • ho har kora for mange kjende artistar

stange/renne hovudet mot veggen

Tyding og bruk

møte uovervinnelege hindringar;
Sjå: hovud, stange, vegg
Døme
  • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
  • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp

tenor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; av italiensk tenore

Tyding og bruk

  1. mannsrøyst som ligg høgt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • han hadde ein praktfull tenor;
    • syngje med ein lys og mjuk tenor
  2. tenorrøyst i opera, kor eller liknande
    Døme
    • syngje tenor
  3. Døme
    • ein italiensk tenor
  4. instrument i same toneleie som tenor (1);

tex

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for trådtjukn som seier kor mange gram 1000 m av eit garn veg

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
    Døme
    • kvar kjem du frå?
    • kvar skal du?
  2. ein eller annan stad;
    alle stader
    Døme
    • reis kvar du vil
  3. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • kvar som helst
    alle stader, utan omsyn til staden
    • slike blomstrar finn du kvar som helst

spaltemillimeter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mål for kor mykje spalteplass ein artikkel, annonse eller liknande tek opp i ei avis eller eit tidsskrift
Døme
  • annonseprisane blir rekna per spaltemillimeter

på veg

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. på ferd;
    på reise til
    Døme
    • kor er du på veg?
    • han var på veg til skulen da eg ringte
  2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
    Døme
    • paret er på veg til å skilje lag;
    • eg var på veg til å slå av lyset;
    • ho er på veg til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
    Døme
    • ho er fem månadar på veg;
    • kor langt på veg er du?