Nynorskordboka
turnere
turnera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å turneraå turnere | turnerer | turnerte | har turnert | turner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| turnert + substantiv | turnert + substantiv | den/det turnerte + substantiv | turnerte + substantiv | turnerande |
Opphav
samanheng med tur (1 og turnusTyding og bruk
- vere med i turnering
- reise på turné
Døme
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
- vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;forme ein replikk
Døme
- turnere replikken med stort vidd
- snu på eller meistre elegant
Døme
- turnere situasjonen
- husere, herje, bråke, bale
Døme
- det er fælt kor de turnerer